Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.
Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

Koronaen har sendt oss tilbake til siloene

Måten vi har jobbet på under pandemien har slått negativt ut på en rekke områder viser den halvårlige arbeidslivsundersøkelsen fra HR Norge og Kantar. Før korona fastslo ble det fastslått at siloene var et problem for innovasjon og samarbeid. Nå har det gått fra vondt til verre, ifølge daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

HR Norge og Kantar tar to ganger i året temperaturen på hva som rører seg i norsk arbeidsliv gjennom arbeidslivsundersøkelsen ALx.

Undersøkelsen viser blant annet at vi har fått dramatisk færre kontaktpunkter på jobb det siste året. Nesten halvparten av alle yrkesaktive sier at de har færre kontaktpunkter under pandemien enn de hadde før. Til sammen har vi 20,7 millioner færre kontaktpunkter det siste året. Dette utgjør 25-30 prosent færre kontaktpunkter enn vanlig, og for enkeltpersoner betyr det at de har mistet kontakt med i snitt to personer i eget team eller avdeling og fem personer i resten av virksomheten.

Siloene har blitt enda trangere

– Selv om det er naturlig at vi har færre kontaktpunkter under en pandemi, viser likevel denne undersøkelsen noen alvorlige funn. Vi snakker mest med dem vi snakker mest med fra før og siloene har blitt enda trangere. Dette kommer til å utgjøre en utfordring også i den nye hybride arbeidshverdagen vi møter til høsten, mener daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

Også HR Norge sjefen Even Bolstad (oppe til venstre) har utallige timer bak seg med digitale møter.

Mindre samhandling internt i virksomhetene har ifølge undersøkelsen ført til en rekke utfordringer. 35 prosent sier at organisasjonskulturen har blitt betydelig svekket. 44 prosent sier at muligheten for å lære av hverandre har blitt betydelig svekket, og 30 prosent sier at det å ha god nok fart og fremdrift på viktige prosjekter har blitt betydelig svekket.

Hva er det mest overraskende ved undersøkelsen?

– Jeg er positivt overrasket over hvor modne vi har blitt i løpet av korona perioden. Nå har vi vært i den ene grøftekanten i mer enn 100 år, hvor det å være på kontoret har vært normen. Så plutselig kom covid. Da havnet vi kanskje i den andre grøftekanten, den Zoom-Teams-digitale. Ingen av grøftekantene er gode. Nå er det på tide å komme seg opp på veien igjen. Det ser folk, og har et gjennomgående reflektert syn på hva som passer ikke bare for dem selv, men også med respekt og forståelse for at de er viktige for andre, sier Bolstad til kundeserviceavisen.no.

Korona har gitt store utfordringer for kulturen, kreativiteten og deling av kunnskap

– Organisasjonskulturen, kreativiteten og muligheten til å lære av hverandre er de store taperne under korona. Å jobbe aktivt med kommunikasjon og organisasjonsdesign blir viktig når vi skal tilbake på kontoret. Det kan tenkes at folk ikke blir like mye bundet til eget team eller avdeling som før, men jobber mer autonomt. At mye av samhandlingen endres og at det blir mer samhandling med innslag også utenfor organisasjonen. Det kommer til å bli spennende, men også krevende. Ikke minst kommer lederne til å få mange utfordringer å bryne seg på, sier Harald Sørgaard Djupvik i Kantar.

Må styre folk tilbake på jobb

Ifølge undersøkelsen vil fire av ti ønske å fortsette med hjemmekontor minst en gang i uka dersom de får muligheten til det.

– Ser man på konsekvensene av så mye hjemmekontor som vi har hatt det siste året, så vil slike hybridløsninger bli krevende. Arbeidsplassen trenger at folk møtes for å opprettholde kreativitet, dele kunnskap og bygge organisasjonskultur. Det gjør nok at mange kommer til å styre folk tilbake på jobb. Dels for å være tett på de man uansett snakker mye med, men også for å omgås de som oppleves litt lengre unna. Vi kommer ikke til å møtes for å sitte side ved side med høretelefonene på, men for faktisk å være sammen, sier Bolstad.

Hva konkrete tips og råd for hvordan motivere flere tilbake på kontorene?

– Først og fremst: Det er kontoret som er utgangspunktet. Det er en ny hjemmekontorforskrift på gang, og den kommer antakelig til å lande på at dersom man jobber mer enn om lag en dag i uken på hjemmekontor, så skal man skrive en avtale om det. En slik avtale blir nok ganske kort og enkel, men kommer til å regulere noe, si noe om oppsigelse og forutsetning for hjemmekontor men ellers ta høyde og rom for å lære underveis, forklarer Bolstad.

Bolstad viser også til resultater fra andre undersøkelser som HR Norge har gjennomført som viser at virksomhetene kommer til å endre seg. 94 prosent vil gå mer i retning av hybride og digitale arbeidsformer, også etter korona, først og fremst for å møte medarbeidernes behov.

– I bunn av det hele, så må det være en grunn for å møtes. Noe er kortsiktig og personlig, som å glede seg over å være sammen med gode kolleger. Vi er sosiale skapninger. Da må det tilrettelegges for at det er nettopp det vi kan se frem til når vi kommer inn kontordøren. Så viser undersøkelsen at vi også er rasjonelle. Vi vet at det er lurt å møtes. Derfor vil nok de fleste av oss se at det er lurt med en viss grad av styring og koordinering både når vi skal være tilstede, hvem som skal møtes, og ikke minst hva vi faktisk skal gjøre sammen når vi ser hverandre, avslutter HR Norge sjefen.

Faktaboks

  • ALX er en arbeidslivsundersøkelse designet, tolket og formidlet i samarbeid mellom Kantar og HR Norge.
  • Dataene er hentet inn gjennom Gallup panelet og baserer seg på et representativt utvalg av Norges yrkesaktive befolkning mellom 20-67 år