Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge. Foto: Tom Hansen / Innovasjon Norge.
Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge. Foto: Tom Hansen / Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge blir sentral i det grønne skiftet

Støre-regjeringens første budsjett øker rammene til norsk næringsliv for å få fart på det grønne skiftet. Innovasjon Norge får en avgjørende rolle.

– Vi får nå en enda bedre verktøykasse og står klare på alle våre kontorer i Norge og i verden for å bistå norsk næringsliv med den grønne omstillingen. Vi skal bidra til at vi øker eksporten og skaper arbeidsplasser i hele landet, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge. 

Kutter mindre

Støre-regjeringen reduserer det foreslåtte effektiviseringskuttet til Innovasjon Norge fra 150 til 100 millioner kroner.

– Vi skal ikke koste mer enn vi må, men vår tilstedeværelse i hele landet og viktige markeder i verden er avgjørende for å lykkes med oppdraget. Vi er derfor glad for at kuttet er redusert, og vi jobber løpende med å forenkle for kunden og være så effektive vi kan med fellesskapets penger, sier Haugli.  

Større muskler  

Støre-regjeringen la mandag denne uken fram sine endringer til Solberg-regjeringens budsjett i en tilleggsproposisjon. Budsjettet gir økte rammer til Innovasjon Norges ordninger, særlig innen grønn omstilling.  

  • Rammene for innovasjonslåneordningen foreslås økt med 600 millioner kroner til «grønne vekstlån. 
  • For å bidra til bærekraftig næringsutvikling i hele landet, foreslås også 100 millioner kroner gjennom distrikts- og regionalpolitiske tilskudd.  
  • Regjeringen foreslår 70 millioner kroner til økt deltakelse i InvestEU. 

– Vi har nå større muskler for å hjelpe norske bedrifter med å vinne kontrakter innen grønn teknologi internasjonalt. EU investerer enorme summer i det grønne skiftet, og konkurransen om å vinne markedsandeler skjerpes. Vi kan nå bistå større prosjekter i distriktene med investeringstilskudd, for eksempel innen sirkulærøkonomi. Vi ser også at EU som premissgiver og marked reflekteres i budsjettet, avslutter Haugli.