AS Norge tallene: Rekordresultater for norsk næringsliv

Dun & Bradstreet (tidligere Bisnode), som er verdensledende tilbyder av data og analyser for forretningsbeslutninger, har analysert regnskapene til 135 154 aksjeselskaper med omsetning på over en million kroner. Disse tallene kalles AS Norge-tallene fordi det er en slags fasit på hvordan det har gått i et samlet næringsliv ved siste avlagte årsregnskap. I gjennomsnitt har resultatgraden, som er overskuddet i prosent av omsetningen, gått opp fra 5,4 i 2019 til hele 7,2 prosent i 2020, som er siste hele regnskapsår.

– I løpet av de åtte årene vi har analysert norske regnskaper er dette det desidert beste resultatet, men jeg er også ganske sikker på at det aldri har vært mer lønnsomt å drive aksjeselskap i Norge enn i 2020 – vel og merke for størstedelen av næringslivet. Enkelte hadde det veldig tøft. Rekordresultatene kom på tross av pandemien som medførte store problemer for deler av næringslivet, sier kredittøkonom Per Einar Ruud i Dun & Bradstreet.

Mer solide bedrifter

Egenkapitalandelen viser soliditeten til selskapet og hvor godt rustet virksomheten er til å møte nedgangstider. Denne er også på et rekordhøyt nivå og har gått opp fra 30,9 til 32,5 prosent for gjennomsnittsbedriften.

– Norske bedriftseiere har vist ansvarlighet og tatt ut lite utbytte, og heller spart penger i bedriftene gjennom pandemien. Det gjør norske bedrifter veldig solide. Våre konkursstatistikker viser også at det er få som går overende for tiden, sier Ruud, som frykter det kan snu neste år: Det er en mulighet for at egenkapitalandelen vil gå noe ned neste år, da det blir en kraftig økning i beskatningen av utbytte og formue. Det kan tvinge eiere til å ta ut penger av bedriftene for å betale skatt, sier han.

Kompensasjon ga overskudd

Analysen viser at omsetningen i gjennomsnitt falt med 2,6 prosent, samtidig som driftskostnadene falt med 4,4 prosent. Det vil normalt bidra til at resultatgraden forsterkes.

–­ Men den viktigste årsaken til de gode resultatene er nok at bedrifter som kunne dokumentere omsetningsnedgang i 2020 kunne få kompensert en stor del av de faste kostnadene gjennom den såkalte kompensasjonsordningen, forklarer Ruud. Han fortsetter: – Noen vil kanskje spørre seg om kompensasjonsordningen var for god siden overskuddene har økt gjennom pandemien. Men ingen visste vel egentlig om bedriftene ville overleve når ordningen ble innført og permitteringene kom. Dessuten får jo staten mye tilbake igjen gjennom skatt på overskudd og utbytte. Tallene våre viser at vi nå har et rekordsterkt næringsliv. Alternativet hvor levedyktige bedrifter hadde gått overende hadde vært mye verre, sier Ruud.