Bli bedre kjent med Bente og Jakob i Bergen Bymiljøetat

 

Livet som trafikkbetjent

– Jeg må bare stoppe bilen, og så kan jeg prate, sier Jakob, trafikkbetjent i bypatruljen i Bymiljøetaten.

Når Kundeserviceavisen ringer så er han ute på patrulje i Søndre Skogveien.

Han har satt av tid fra patruljen denne dagen, for å fortelle litt om livet som trafikkbetjent i Bergen.

Jakob er gift, har barn og er veldig glad i jobben sin. På fritiden er han glad i å gå fjellturer, trene og være med familien.

Helt siden han fikk jobben som trafikkbetjent i Bergen Kommune i 2016, så har han trivdes godt.

Jeg var så heldig å få jobben!

– Jeg kom til Norge i 2008 og bodde en tid i Oslo og Nord Norge. I 2010 flyttet jeg til Bergen. I mange år jobbet jeg som gulvbehandler med fagbrev. Jeg ønsket litt variasjon, og søkte med da inn i trafikketaten i Bergen Kommune. Jeg var så heldig å få jobben! forteller Jakob entusiastisk.

Det var mange søkere den gangen, og etter å ha fått tilbud om jobb har han siden jobbet som trafikkbetjent.

Nå har han også på papiret at han er arbeidsleder.

Da kan ofte dagen starte med et tavlemøte, der han må fordele mannskap, eller noen ganger ta imot telefoner og klager.

De er fordelt i grupper, der det er tre skift morgen og kveld – i hverdag og helg.

Trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø.

– Jeg føler at jeg gjør samfunnet og byen tryggere. Jeg prøver å være så hyggelig og behjelpelig som jeg kan. Målet vårt er er trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø, sier Jakob.

Det er tydelig at Jakob er glad i jobben sin.

Mens en parkeringsvakt arbeider for en privat aktør, så arbeider en trafikkbetjent i det offentlige, og har mer myndighet fra Politiet.

– Vi har veldig tett samarbeid med alle nødetatene og Statens Vegvesen. Det kan være at vi bidrar til vegvesenet med kontroller av biler for å sjekke piggdekk og om de har betalt piggdekkavgift. Eller det kan være at brannvesenet ikke kommer frem på grunn av biler som står i veien, forteller Jakob.

– Da blir det vårt ansvar å kjøre gjennom området, notere, ta bilder og sørge for at biler som ikke skal stå der blir fjernet.

Det kommer hele tiden spørsmål når vi er ute på oppdrag.

Mye av jobben kan faktisk også være å ta imot spørsmål fra turister som kommer til Bergen.

– Ja, når vi er ute så er det hele tiden spørsmål. Det kan være campingbiler som trenger plass, bussturister som ankommer, spørsmål om adresser – og all slags folk. Jeg blir motivert av å føle at jeg har gjort en god jobb for å hjelpe deg, sier Jakob.

Men kan det hende at han får mye pepper fra folk?

– Stort sett er folk hyggelige. Det kan hende noen ganger at vi møter folk som er litt sure og sinte, eller som kaller oss for stygge ting. Men vi har fokus på konflikthåndtering og er lært opp til å roe ned sinte mennesker. Vi ønsker å unngå diskusjoner, og det er viktig å tenke på egen sikkerhet! sier Jakob.

Det kan være at trafikkbetjentene må trekke seg ut av situasjonen og tilkalle hjelp fra Politiet, dersom situasjonen ikke blir løst.

Men stort sett går det heldigvis veldig bra!

Den gule lappen er ikke målet vårt.

Og skulle det være en situasjon der noen får en bot, eller en bil blir tauet bort, så er det ikke dette som driver betjentene.

– Den gule lappen er ikke målet vårt. Vi vil bare at folk parkere riktig, forteller Jakob.

– Dersom det er en situasjon der noen må få en bot, så er det for å løse et problem og hindre at det skjer i fremtiden. Biler skal ikke stå i veien for liv og helse, og noen ganger må de derfor fjernes dersom de står i veien.

Det er stor variasjon i arbeidsoppgavene, og Jakob blir tatt godt vare på i etaten.

– Vi har et godt arbeidsmiljø! Jeg prøver alltid å være høflig, og lytte til folk og forklare. Mitt ønske er å være hyggelig og behjelpelig.

– Når vi kan hjelpe folk og løse situasjoner på stedet, så er folk stort sett veldig takknemlige og fornøyd. Det gjør at jeg trives ekstra godt i jobben! avslutter Jakob.

Hverdagen på sentralbordet

En blid og hyggelig Bente Elvik tar telefonen når Kundeserviceavisen ringer.

Hun må ringe opp igjen, slik at en annen kan passe på at alle henvendelser blir tatt imot mens hun snakker med oss.

Når Bente først ringer opp igjen, så tar hun seg god tid til å fortelle om sin hverdag på sentralbordet i Bymiljøetaten.

Som servicemedarbeider er hun i førstelinjen til etaten, og er en av dem som møter alle som ringer inn eller sender mail.

– Jeg har jobbet i Bymiljøetaten i nesten 18 år. Jeg begynte å jobbe her som trafikkbetjent, og har senere årene jobbet mer og mer på sentralbordet. Nå er jeg her fulltid. Og jeg har en fordel på sentralbordet, med å ha vært trafikkbetjent fra før. Da har jeg god greie på å rettlede folk og forklare, forteller Bente.

Jeg liker å ikke vite neste telefon.

– Det beste med jobben min er det å prate med folk. Det å ikke vite hvem som er bak neste telefon. Og det er mange hyggelige folk som ringer oss! forteller Bente entusiastisk.

Hun forteller at hverdagen i førstelinjen til Bymiljøetaten er langt fra ensformig.

– Det er veldig variert, og blir aldri kjedelig. Det er noe av det som gjør at jeg synes det er kjekt å sitte her.

Bente kan fortelle at det er mange avdelinger i Bymiljøetaten. De må ofte samarbeide om å svare kunden, dersom Bente og sentralbordet ikke kan svare på det folk lurer på.

Folk henvender seg til Bente og sentralbordet hovedsaklig på telefon og mail.

Mange ønsker oss en fin dag videre, det er kjekt.

– Vi har jo et motto: at vi skal prøve å hjelpe, og løse så mye som mulig. Det hender jo at vi står fast. Da må vi forsøke å finne ut av det, og heller komme tilbake til kunden. Samme hva folk ringer om, så skal jeg prøve, så langt vi har kapasitet og mulighet, til å hjelpe, forteller Bente.

– Folk takker oss ofte for hjelpen etter endt samtale. Det er veldig kjekt! Mange ønsker oss en fin dag, og det er veldig kjekt. Ellers hadde jeg nok ikke orket å sitte her, om det bare var kjeft å få.

Bymiljøetaten har ansvar for alt i fra boligsoneparkering, parker, grøntområder – til byrom, byfjellene og noen garasjeanlegg til boliger.

Det fører til at det er veldig variert hva folk spør om.

Mange baller i luften for Bymiljøetaten.

– Det er ofte vi må tygge litt ekstra på noe. Noen ganger er det faktisk mange som ringer om forlatte måseunger! Men ofte sitter jo foreldrene på taket i nærheten, ler Bente.

– Så det er mange baller i luften, og stort engasjement.

De aller fleste oppfører seg bra. Men noen ganger kan det ringe inn folk som er oppgitt og lei.

– Man treffer jo folk i alle livssituasjoner. Det er vel bare en gang for litt siden at jeg måtte gi beskjed til en, at personen måtte roe seg ned, men de aller fleste oppfører seg sivilisert, sier Bente.

Det er en myte at vi får så mye kjeft.

– Det er jo lov til å lure eller være oppgitt, klart folk skal få lov til det. Men jeg synes at folk er greie. Så det er en myte at vi får så mye kjeft!

Bente kan fortelle til Kundeserviceavisen at det ofte kan være spørsmål som er knyttet til sesong. Noen ringer inn for å spørre om fornying av boligsonesoneavtale fra 1.april, andre kan ringe inn for vedlikehold av vinterveier.

– Vi har nok i snitt rundt 100 henvendelser om dagen, forteller Bente.

Det gjør til at dagene kan bli lange, og noen ganger travle.

Men hun trives i jobben.

En veldig kjekk arbeidsplass.

– Vi er to som sitter på sentralbordet, og vi har åpent fra klokken 08-15. Det er en veldig kjekk arbeidsplass!

Og når hun ikke er den som tar imot henvendelser i Bymiljøetaten, så tar hun seg gjerne en tur ut i fjellet.

– Jeg liker meg mest ute, med en fiskestang, avslutter Bente.