Digital inkludering podcast

— Det er viktig å hjelpe folk å mestre livet sitt i den digitale hverdagen

1 million nordmenn føler på digitalt utenforskap, og deltar ikke i den digitale utviklingen slik som flertallet. Hva gjør dette med den enkelte og samfunnet? Dette er tema i denne podcast-episoden, med formidler og teknisk koordinator Arild Bøe Pedersen fra Mysen innbyggertorg i Indre Østfold kommune. Han kommer opprinnelig fra læreryrket, og har blant annet undervist i IKT.

Hvorfor er digital inkludering så viktig?

— Digitale verktøy er overalt rundt oss, og er altoppslukende. En må for eksempel verifisere identiteten sin, betale med vipps eller kort hos legen, søke på nettet for å få hjelp og blir henvist til nettsteder fra TV-kanaler for å «lese mer om saken», forteller Pedersen.

— Så det å gi tilbud for å hjelpe folk å mestre livet sitt i større grad er viktig. Det er mange som føler seg helt eller delvis satt på siden.

Er det flere aldersgrupper dere hjelper?

— Mange unge får ikke trent på enkle digitale operasjoner. Så for de yngre går det mer på at vi tilbyr lek og moro, kompetansebygging, gaming i arenaer der de kan få spille på mer avansert utstyr, og at de kan få teste nyere teknologi – som for eksempel VR, sier Pedersen.

Det finnes allerede klasseskille i Norge 

Dette mener han kan viske ut forskjellene i barne- og ungdomsgruppene, mellom dem som har og dem som ikke har.

Hva tror du kan bli konsekvensene, dersom det digitale toget går uten å ta med alle?

— Det finnes klasseskille i Norge, selv om vi ikke liker å snakke om det. Dersom vi dundrer videre vil det bare bli større forskjeller. Se for deg at du ikke får tatt del i velferdstilbudet, bare fordi du ikke er digital kompetent, sier Pedersen.

Pedersen ser mange eksempler i støtteordninger, der man må søke digitalt. Det er ikke alle som takler dette, og da faller de utenfor.

— Når vi ikke får noe til, så vil de aller fleste av oss reagere med frustrasjon, og til slutt sinne. Da kan man gjerne bli så sint at man blir en aktiv motstander, og terskelen for å be om hjelp blir enda større, sier han.

Jeg skulle gjerne sett at nettsider ble mer universelt utformet

Hvordan sikrer vi digital inkludering i samfunnet? 

— Én ting er å beholde enkelt analoge systemer for å legge til rette for de som ikke er i stand til å bli digitale. En annen ting er å ha et godt støtteapparat for de som ønsker å lære mer, og til å bli en trygg nok bruker, forklarer Pedersen.

Pedersen sier videre at han gjerne vil se at tilbydere av digitale verktøy tilpasses i større grad, og gjør det mer universelt utformet for alle grader av digital kompetanse.

— For funksjonsnedsettelse er det noen krav om at man har opplesningsverktøy. Ved å strekke den universelle utformingen fra å hjelpe dem med synsproblematikk, til at man standardiserer til et lettere format – så kan det dra oss i riktigere retning, sier han.

— Tenk om vi kunne hatt en svanemerking for nettsteder, som sa: «vi har tilpasset oss ut i fra en veileder».

Vi må anerkjenne at vi alle kommer fra forskjellige steder, med forskjellig erfaring

Har du ellers noen gode tips og triks?

— Hvis det er noe man bør ha med seg inn i veilederrollen, så er det å skape tillit. Ikke nødvendigvis til at du skal kunne faget, men at du gjør alt du kan for å hjelpe.

Pedersen mener at man i hvert fall alldri bør poengtere hvor lett det er å fikse ting.

— Hvis man sier det, så sier man mellom linjene at «dette burde du klart selv». Da kan de føle seg dum. Man bør anerkjenne at vi kommer fra forskjellige steder, og at vi har forskjellige erfaringer.