b3e08d6d-30d4-48de-afdc-d849ae67bdbd
FOTO: Elina Melteig

Betyr det noe for oss at roboter bruker kroppsspråk?

Roboter er på full fart inn i mange ulike typer tjenester. – Hvis bruk av kroppspråk ikke er viktig trenger vi ikke å bruke ressurser på å utvikle det, forklarer Marieke van Otterdijk, stipendiat ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på hvordan vi kommunikasjonen mellom mennesker og roboter blir best mulig.

– De fleste vil at roboter skal være menneskeliknende for det gjør det enklere å forstå dem når de oppfører seg som oss. Likevel er det et interessant paradoks at det blir ubehagelig for oss hvis de blir for like oss også, sier van Otterdijk.

Dette paradokset forklarer UiO at kalles for «den uhyggelige dal» på norsk, men er best kjent som Uncanny Valley.

Hvis en robot ser menneskelig ut forventer vi et menneskelig nivå på kommunikasjonen også.

Kan roboter hjelpe oss i hverdagen?

Ifølge van Otterdijk kan fremtidens roboter være viktige hjelpere som kan hente ting, og gjøre enkle oppgaver.

– Kanskje vil de kunne hjelpe de eldre å fylle ut skjemaer før de skal til legen, slik at oppgaven er ferdig utfylt. Det vil kunne spare tid i helsetjenesten, forklarer van Otterdijk i en pressemelding.

Robotene skal være et støttesystem – ikke en erstatning

– Det er ikke et mål at robotteknologien skal erstatte pleierne eller menneskelig interaksjon, sier van Otterdijk. Dette skal være et støttesystem. Det blir flere og flere eldre, og færre som kan ta hånd om dem. Da trenger vi nye løsninger. For at teknologien skal være til hjelp må den tilpasses hva de eldre trenger og vil ha.

Marieke van Otterdijk, stipendiat ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. FOTO: Elina Melteig

Derfor er hun opptatt av at de eldre er en del av utviklingen av teknologien. Erfaringene så langt er sprikende.

– Noen eldre brydde seg ikke så mye om robotene. De kunne se nytteverdien av dette for andre, men ikke for sin egen del, sier van Otterdijk.

Hun forteller videre at noen syntes at det var nyttig at roboten kunne hente ting, eller kanskje være en form for selskap, men mange opplevde at teknologien ikke var relevant for dem fordi det vil ta lang tid før det tas i bruk i praksis.

Empati og medfølelse

UiO forteller at det gir muligheter til å ha samtaler og interagere på måter som kan være fordelaktige for de eldre.

Å designe roboten på en måte som gjør at folk liker den, har mye å si

I prosjektet, med 12 deltakere, gav forskerne roboten i oppgave å overbringe tre ulike typer nyheter til beboerne på seniorsenteret. Den første beskjeden var en klar gladsak: Du har fått et barnebarn!

Den andre beskjed var nøytral og gikk ut på å minne vedkommende på å ta medisin. Den siste beskjeden var en negativt ladet nyhet. Roboten har ved et uhell knust en kopp.

– Det viste seg at de eldre reagerte med mye empati når de fikk den siste beskjeden, sier van Otterdijk. De fleste viste medfølelse og sa til roboten at det ikke var så farlig og at de hadde mange kopper.

Hodets posisjon, farger og bruk av gester spiller inn

Samtidig som roboten skulle gi beskjeden skulle den også vise ulike typer adferd, nevner UiO. Det kunne være å nærme seg med ulik hastighet og for eksempel gå direkte mot den eldre, eller litt nølende. I tillegg ville hodets posisjon, farger og bruk av gester spille inn.

UiO forteller at resultatet viste at de fleste som var interesserte i robotene også var interesserte i at det var samsvar mellom robotens beskjed og adferd.

– Å gjøre bevegelsene myke og designe roboten på en måte som gjør at folk liker den har mye å si. Dette er ting vi må tenke på i design og adferd hos roboten. Dette øker aksepten for å ha en slik robot og interagere med den, avslutter hun.


Vil du lese mer om prosjektet fra van Otterdjik? Les her