Hopp til hovedinnhold
Trond Bjorøy Larsen, administrerende direktør i NextGenTel.
Trond Bjorøy Larsen, administrerende direktør i NextGenTel. FOTO: NextGenTel.

– En meningsløs heksejakt

– Dette forbudet inngår dessverre i en rekke av mange dårlige avgjørelser. Det virker som om regjeringen her kjører på med et forbud på tross av klare advarsler fra næringslivet, mener Trond Bjorøy Larsen, administrerende direktør i NextGenTel. Han sikter til regjeringens endringer og nye regler for å få ned omfanget av innleid arbeidskraft.

Regjeringens nye regler vil tre i kraft fra 1. april 2023. Se nederst i saken hvilke endringer som gjelder.

Larsen gikk ut på LinkedIn og uttalte seg tydelig om temaet.

– Jeg synes det er en viktig sak hvor mange arbeidsgivere og arbeidstakere er uenige med Stortingets vedtak. Jeg bruker LinkedIn aktivt, og fant det naturlig å fremme mitt syn på denne saken der, sier Larsen til Kundeserviceavisen.

— Skjærer alle over en kam

Regjeringen gikk ut i 2022 og meldte om at endringer i reglementet skulle komme.

– Med disse endringene styrker vi det seriøse, ordnede arbeidslivet som vi vil skal kjennetegne Norge, sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i artikkelen.

– Generelt kan virksomhetene fortsatt leie inn til vikariater og etter avtale med tillitsvalgte. Innleie mellom produksjonsbedrifter vil også være mulig som før. Men vi vil ha slutt på arbeidsgivere som bruker innleie som en permanent bemanningsstrategi på bekostning av direkte og faste ansettelser.

Larsen er frustrert over de nye endringene.

Trond Bjorøy Larsen, administrerende direktør i NextGenTel. FOTO: NextGenTel

– Jeg er opptatt av at man her kollektivt straffer mange i Norge, både arbeidsgivere, bemanningsbyråer og vikarer som faktisk trives med fleksibiliteten man har ved å ta på seg oppdrag via bemanningsbyrå, sier Larsen til Kundeserviceavisen.

– Jeg er i tillegg tilhenger av forutsigbarhet, og jeg kjenner meg ikke igjen i bilde som tegnes av «useriøs bransje». Klart man skal slå ned på de useriøse, men her skjærer man alle over en kam – og det er ikke rettferdig, legger han til.

Hva er hovedproblemene med et forbud mot innleie?

– Mangel på fleksibilitet er det største problemet. I en urolig tid med økte kostnader og mye utrygghet for folk flest tvinger regjeringen gjennom dette som virker som en meningsløs heksejakt, mener Larsen.

Skjermbilde av innlegget til Trond Larsen på LinkedIn.

Ønske om forutsigbare rammevilkår

– Næringslivet har i tillegg til dette også fått økt arbeidsgiveravgift for «vanlige folk», og strømstøtten til bedriftene treffer dårlig. Så det er summen av «tiltak» som nå oppleves som en belastning for næringslivet, legger Larsen til.

Regjeringen sier på sin side at målet til regjeringen er å få ned omfanget av innleid arbeidskraft, og samtidig gi de som er innleide flere rettigheter.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. FOTO: Astrid Waller

– Når hovedregelen i norsk arbeidsliv er hele, faste og direkte stillinger vil det gi et mer produktivt og konkurransedyktig samfunn. Med faste stillinger vil virksomheten også investere mer i kompetansen til den ansatte, og det vil også kunne gjøre det lettere å rekruttere flere ungdommer til enkelte bransjer, uttalte arbeids- og inkluderingsminister Persen i nyheten om de nye reglene.

Innstramming av innleiereglene kan bety at virksomheter må gjøre endringer i hvordan de knytter til seg arbeidskraft.

– Forutsigbarhet og en klar tydelig linje i arbeidspolitikken – uansett hvem som sitter i regjering er ønskelig. Erna Solberg lover å fjerne innleieforbud om hun blir statsminister. Her er altså en hel bransje avhengig av hvem som sitter i regjering for å ha forutsigbare rammevilkår, sier Larsen.

– Vi ønsker alle bukt med sosial dumping og så videre, men det må være mulig å lage regelverk uten at det skal gå prestisje i en sak som rammer vanlige folk og store deler av næringslivet, legger Larsen til avslutningsvis til Kundeserviceavisen.


Dette blir nytt fra 1. april 2023:
(Kilde: Regjeringen.no)

  • Høvet til innleige «når arbeidet er av midlertidig karakter» blir oppheva. På enkelte område vil det gjelde nokre særreglar, sjå nedste punkt.
  • Det vil ikkje lenger vere høve til å leige inn frå bemanningsforetak til byggeplassar i Oslo, Viken og tidlegare Vestfold. Forbodet mot innleige vil gjelde alle fag på byggeplassar, så lenge dei er omfatta av dei aktivitetane som inneber «bygningsarbeid» i forskrifta.
  • Retten den innleige arbeidstakaren har til fast tilsetting i innleigeverksemda vil styrkast, ved at innleige etter avtale med tillitsvalde også skal gje rett til fast tilsetting etter ei viss tid. Retten inntrer etter tre år.
  • Ei ny føresegn i arbeidsmiljølova presiserer og tydeleggjer den rettslege grensa mellom innleige og entreprise.

To unntak til den generelle innstramminga:

  • Det eine unntaket gjeld innleige av helsepersonell for å sikre forsvarleg drift av helse- og omsorgstenester. Slik innleige vil vere lov når arbeidet er av midlertidig karakter. Arbeidsgjevar skal drøfte behovet for innleige med dei tillitsvalde.
  • Det vil også gjelde eit unntak for innleige av arbeidstakar med spesialkompetanse som utfører rådgjevings- og konsulentteneste. Slik innleige må gjelde eit klart avgrensa prosjekt i verksemda som leiger inn.

Endringane trer i kraft 1. april og med overgangsreglar på tre månader på nokre felt. For innleige til avløysing i jordbruket er endringa i arbeidsmiljølova § 14-12 første ledd utsett inntil vidare. Sjå vedtak frå statsråd 20. desember 2022 og overgangsregler til lov om endringer i arbeidsmiljøloven m.m. (inn- og utleie fra bemanningsforetak).