– Vi er nærmest oppfordret til å betale vår skatt med glede, slik at fellesskapet kan bruke pengene på gode formål til oss alle. På samme måte har vi en felles forståelse av at alle skal gjøre opp for seg i en handel av produkter eller tjenester, uttaler Staavi i et blogginnlegg.
Han legger til at når betalingen derimot ikke kommer, så tar det ikke lang tid før mistilliten kommer til syne.
– Uten inkasso stopper Norge
– Rørleggeren vet han får hjelp til å inndrive pengene fra kunden etter å ha pusset opp et bad. Hvis han ikke stoler på det, må du som kunde forskuddsbetale. Men hvem ønsker å forskuddsbetale oppussingen av hele badet og håpe at det tilfredsstiller krav og forventninger? sier Staavi.
Staavi ser at man derfor ofte sender teknikeren ut med timepris, i stedet for mistillit, lange kontraktsforhandlinger, delvis forskuddsbetaling og store tap.
– Betalingen ordner man etterpå, og alle vet at regningen vil bli betalt fordi vi har inkasso som et instrument som garanterer det.
Han synes det er trist at inkassobransjen ofte blir uglesett, og fremstilt som en som gjør livet vanskelig for folk.
– Dette er naturligvis langt fra virkeligheten i de omtrent seks millioner inkassosakene som behandles årlig, mener Staavi.
En hjelpende hånd
Staavi mener at det naturligvis finnes enkeltsaker som kunne vært behandlet bedre.
– Antall saker er på samme nivå som når korona kom til landet, mens vi nå er bekymret for flere med betalingsproblemer i år. Samtidig vet vi at omtrent 84 prosent er beløp under 2 500 kroner, og kun fem prosent over 10 000 kroner.
Staavi legger til at han mener at de fleste av oss har økonomi til å håndtere inkasso, og at det kanskje handler mer om forglemmelse.
– Det handler ofte ikke om betalingsevne, men betalingsvilje, og signaliserer at de fleste håndterer inkasso på en ukomplisert måte, sier han.
– Samtidig er det naturligvis ekstra oppmerksomhet rundt de som ikke har betalingsevnen. Det er i disse tilfellene hvor innkreving kan bli utfordrende, men også de sakene hvor inkassobransjen ønsker å gi en hjelpende hånd.
Et samfunnsoppdrag
– Det er naturligvis dårlig butikk for selskapene når betaling uteblir, og de har selv en interesse av å finne gode løsninger, forteller Staavi.
– Det er derfor ikke uvanlig med både nedbetalingsplaner, delbetalinger og i de alvorligste tilfellene nedskrivninger av gjeld. Slike løsninger bidrar til å holde tilliten og økonomien i gang, og har vært et viktig bidrag til samfunnet siden 1876.
Staavi forteller i blogginnlegget at cirka 70 prosent av norsk inkassobransje har meldt seg inn i Finans Norge. Han mener at dette er seriøse aktører som ser sitt samfunnsoppdrag.
– Det betyr ikke at det ikke kan glippe i enkelte saker, legger han til.
– Men jeg synes det er betimelig å bemerke at en velfungerende inkassonæring som opererer innenfor alle krav og rammer, faktisk er en stor fordel for forbrukerne, den norske tilliten og vår samlede verdiskapning, sier Staavi avslutningsvis.
Les hele blogginnlegget til Tom Staavi her
Omtalelse og innhold fra bloggen er gjengitt med tillatelse fra forfatter