– Sykefraværsprosent på 6,8 prosent i 2022 innebærer 39,2 millioner tapte dagsverk i løpet av hele året. Det er 4,2 millioner flere tapte dagsverk enn i 2021 og en økning på 12 prosent, forteller SSB.
Hva blir konsekvensene fremover?
Viktig med dialog
Simployer har sett at isolasjon har gjort noe med arbeidsmarkedet.
– Vi har vært isolerte de siste årene, og i 2022 fikk vi merke konsekvensene av gjenåpningen av samfunnet, sier Nicole Holman Fagerli som er juridisk rådgiver HR og ledelse i Simployer.
SSB kan videre fortelle at det er egen- og legemeldt sykefravær har økt mest.
Sykefraværet koster samfunnet store summer
Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn i Statistisk Sentralbyrå. FOTO: Per Kristian Lie Løwe
– Det har vært mye svingninger i det egenmeldte sykefraværet siden starten av koronapandemien i 2020. Sykefraværet i 2022 var preget av mye korona- og influensa, særlig på starten av året. Sammenligner vi sykefraværet gjennom året med tidligere år, må vi tilbake til svineinfluensaen for å finne et like høyt nivå, sier SSB og seksjonssjef Køber.
Fargeli fra Simployer mener at bedrifter må finne ut hva som fungerer best.
– Virksomhetene velger selv hvor mange egenmeldingsdager de ønsker å godta nå, i spennet mellom de lovfestede tre dagene og arbeidsgiverperiodens lengde på 16 dager. Det er en plikt til å drøfte utvidelser utover tre dager med tillitsvalgte, sier Fagerli.
– Poenget er at arbeidsgiveren må drøfte hva som fungerer best hos dem.
Ledere har et ansvar
Arbeidstilsynet mener at uklare forventninger over tid kan være en av de mest belastende faktorene for ansatte.
– Flere studier viser at rollekonflikter er en stor risikofaktor for både muskel- og skjelett- plager og psykiske plager. Over tid så vil denne type belastning kunne ha stor betydning for hver enkelt arbeidstaker. Det kan påvirke sykefravær og ha stor betydning for kvaliteten på tjenesten som leveres, sier Vegard Foldal, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet.
Det er viktig at leder har dialog med de ansatte
Vegard Foldal er seniorrådgiver i seksjon for arbeidsmiljøfag i Arbeidstilsynet. FOTO: Arbeidstilsynet
– Rollekonflikter handler ikke nødvendigvis om å ha få mye å gjøre. Det handler om at kravene vi møter er motstridene, enten det skyldes krav vi får fra andre eller fra egen samvittighet, sier Foldal.
– Om vi ikke vet hvilke oppgaver som er viktigst, eller ikke har tid eller utstyr til å løse oppgavene på en god måte, så gir det over tid en belastende arbeidssituasjon.
Foldal mener da at god ledelse er essensiell.
– Arbeidsgiver må ta ansvar og gjøre noen tiltak slik at dette krysspresset minkes, sier han.
– Sykefravær koster
Simployer forteller videre at sykefraværet koster samfunnet store summer. En Sintef-studie fra 2011 anslo at en ukes sykefravær i gjennomsnitt kostet virksomhetene 13 000 kroner.
1 prosent kutt i sykefraværet vil gi en enorm besparelse
– Det tilsvarer cirka 17 000 med dagens prisnivå, og et årlig tap for samfunnet på 135 milliarder kroner. 1 prosent kutt i sykefraværet vil dermed gi en besparelse for arbeidsgiverne på over 6 milliarder kroner, sier de.
– Det vil si et sekssifret beløp for alle virksomheter med over 50 ansatte!
Fagerli fra Simployer mener til slutt at dersom man har gode rutiner og systemer for sykefraværsoppfølging, så er det lettere å si ja til egenmelding utover lovens minimum på tre dager.
– Det kan ses som god personalpolitikk, og ansatte kan ta det som et signal om at arbeidsgiver stoler på sine arbeidstakere, sier hun avslutningsvis.
Her er en oversikt over analysen fra SSB:
Kilde: Sykefravær, Statistisk sentralbyrå og NAV. FOTO: Statistisk sentralbyrå
Kilde: Sykefravær, Statistisk sentralbyrå og NAV. FOTO: Statistisk sentralbyrå