Utsikt presenterer utviklingstrekk som vil forme fremtidens arbeidsliv og arbeidsmiljø de nærmeste tiårene — for å kunne møte kommende utfordringer.
– Gjennom analyse og vurderinger av trender og utviklingstrekk, kan Arbeidstilsynet gjøre bedre strategiske valg og prioriteringer av innsatsen. Ved å vende blikket fremover, kan man gjøre riktige valg på et tidligere tidspunkt enn det som ellers ikke ville vært mulig, sier Marius Søberg, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.
Teknologi – et tveegget sverd for arbeidslivet
Arbeidstilsynet i sin sak forteller at den teknologiske utviklingen med økt digitalisering vil ha stor påvirkning på arbeidslivet. Teknologi gjør både at nye jobber vokser frem mens andre kan bli erstattet.
– Kunstig intelligens (KI) er en av de mest sentrale teknologiene som vil prege utviklingen i IKT fremover. Det vil kunne bistå oss mennesker når vi skal gjøre vanskelige og viktige vurderinger. Det muliggjør også en hel eller delvis automatisering av stadig mer komplekse prosesser og oppgaver, sier Søberg i en sak fra Arbeidstilsynet.
Samtidig vil KI i kombinasjon med digitalisering kunne endre maktforholdet i en organisasjon.
FOTO: Arbeidstilsynet
– Det kan endre maktforholdet mellom ulike grupper arbeidstakere når enkelte arbeidstakere klarer å tilpasse seg nye digitale verktøy eller arbeidsmetoder fortere eller bedre enn andre. Det kan også endre maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når nye digitale verktøy benyttes for å overvåke og kontrollere arbeidstakere, forklarer han.
Den teknologiske utviklingen fører til økte kompetansekrav for arbeidstakere på ulike måter.
– En ulempe med dette er at det kan føre til såkalt "teknostress", hvor arbeidstakerne må tilegne seg ny og kompleks kunnskap hele tiden. Når stadig flere av rutineoppgavene blir automatisert, vil en voksende andel oppgaver kreve høy teknisk kompetanse, sier Søberg i saken fra Arbeidstilsynet.
Hjemmekontor og høyere alder
Arbeidstilsynet legger frem at omtrent halvparten av den norske arbeidsstyrken kan i dag jobbe hjemmefra. Mange har fortsatt med hjemmekontor en eller flere dager i uken etter at hjemmekontorpåbudet ble opphevet.
– Vi kan anta at en betydelig andel arbeidstakere kommer til å fortsette med å arbeide hjemmefra på jevnlig basis de neste 15 årene, sier Søberg.
Økt grad av tilgjengelighet kan gjøre det vanskeligere å logge av. Det kan være med på å skape en dårligere balanse mellom jobb og fritid. Studier viser de som jobber hjemmefra har lengre arbeidsdager som kan ha konsekvenser for arbeidshelsen.
I 2030 forteller Arbeidstilsynet at det for første gang også vil være flere personer i alderen 65+ enn under 20. En konsekvens av dette er at flere må stå lengre i arbeid.
Det vil også innebære at det vil bli behov for flere sysselsatte innen helse og omsorgsyrker.
– Behovet er størst for sykepleiere og helsefagarbeidere. Vi kan allerede se at det er tegn på underskudd av disse yrkesgruppene, forteller Søberg.