I 2014 ble assistanse for funksjonshemmede (BPA) gjort til en rettighet i Norge, i tråd med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Imidlertid opplever funksjonshemmede fortsatt problemer med BPA-forvaltningen i kommunene, med en økning i klager i 2022. Statsforvalterne kan bare delvis gripe inn i kommunenes beslutninger.

– Det er på høy tid at regjeringen nå går til Stortinget for å endre BPA-ordningen, slik Stortinget også har bedt om, sier generalsekretær i Uloba, Vibeke Marøy Melstrøm.

Assistanse er nødvendig for deltagelse i arbeid og utdanning

BPA gir funksjonshemmede kontroll over sin egen assistanse, slik at de kan bestemme hvordan, når og hvor den skal brukes.

Dette har betydelige fordeler for deres livskvalitet og muligheter til utdanning og arbeid.

En undersøkelse viser at åtte av ti funksjonshemmede som har BPA og jobber i det ordinære arbeidslivet, er avhengige av denne assistansen for å kunne arbeide.

Ni av ti av dem sier at BPA-ordningen også er avgjørende for familiemedlemmer slik at de også kan være i arbeid.

– Kommunenes avgrensning av assistansen vi har krav på gjør at mange ikke får tilstrekkelig assistanse til å ta utdanning og være i arbeid. Det handler om store verdier samfunnet nå går glipp av, sier Melstrøm.

Kommunene holder tilbake informasjon

Mange kommuner begrenser BPA-ordningen, noen tilbyr den ikke engang, og de gir ofte begrenset informasjon.

Dette kan hindre funksjonshemmede i å få den assistansen de har rett til, selv om loven krever at kommunene gir nødvendige og forsvarlige tjenester.

Tilstandskartleggingen viser at tre av fire ikke hadde fått informasjon om BPA før de søkte om ordningen, og seks av ti har opplevd at kommunene har møtt deres interesse for BPA med et tilbud om å heller motta en tradisjonell helse- og omsorgstjeneste.

– Det kan nesten virke som om et stort antall kommuner forsøker å hindre at vi får assistansen Stortinget har sagt vi har rett på, sier generalsekretær i Uloba.

Kommuner forsøker å hindre at vi får assistansen Stortinget har sagt vi har rett på

Problemet ligger også delvis i at kommunene er ansvarlige for å forvalte BPA i tråd med Helse- og omsorgstjenesteloven, som krever at de tilbyr nødvendige og forsvarlige tjenester.

– Dette lovverket gjør at mange kommuner avgrenser assistansen til et minimum, og uten at det er mulig å reise eller delta i samfunnet, sier Vibeke Marøy Melstrøm.

Det haster med endringer

Nesten halvparten av de som mottar BPA-ordningen, sier at de ikke får tilstrekkelig assistanse til å dekke deres behov.

De oppgir at manglende assistanse gjør at de ikke får delta i sosiale aktiviteter, og heller ikke får gjennomført reiser i forbindelse med ferie, kurs eller jobb eller andre aktiviteter.

Til tross for en offentlig utredning og Stortingets instruksjon om å reformere BPA-ordningen, lider mange funksjonshemmede fremdeles av manglende assistanse, noe som kan føre til sosial isolasjon.

– Vår Tilstandskartlegging viser at mens Stortinget venter på regjeringen, er det mange funksjonshemmede som ikke får assistansen de trenger for å leve selvstendige, likestilte liv. Dette er alvorlig, og gjør at mange funksjonshemmede må leve i sosial isolasjon, sier Melstrøm avslutningsvis.