Funnene fra SINTEF-undersøkelsen bidrar med ny og nyttig kunnskap for ansatte, ledere, forbund og arbeidsgivere innenfor yrkesgrupper med høye, emosjonelle, krav.
Kunnskapen vil være relevant for ansatte som har arbeidshverdager med høye emosjonelle krav og belastninger.
Over 7500 sykepleiere, politi, lærere, barnehagelærere eller fysioterapeuter har svart på hva det gjør med dem å møte store, emosjonelle belastninger på jobben.
– Stort potensiale for forbedring
– Undersøkelsen viser at emosjonelle utfordringer i arbeidslivet er et forsømt område som er viet svært liten oppmerksomhet i det systematiske HMS-arbeidet, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
– De emosjonelle belastningene betraktes ofte som «noe» som er frakoblet arbeidsoppgavene, selv om det emosjonelle aspektet er helt sentralt i selve arbeidet i mange yrker, sier Lied.
Emosjonelle aspektet er helt sentralt i selve arbeidet i mange yrker
Undersøkelsen viser at potensialet for å bedre arbeidshelsen, få et lavere sykefravær og unngå tidlig frafall fra arbeidslivet er stort.
– For å beholde og rekruttere arbeidskraft i yrker som jobber for og med mennesker må det jobbes mer systematisk med forebygging på arbeidsplassene. Potensialet for å få flere til å jobbe lenger er stort, sier Unio-lederen.
Forsømt arbeidsmiljø-område
SINTEF-undersøkelsen viser flere urovekkende funn.
De aller fleste arbeidsplasser er ikke de emosjonelle kravene og belastninger en del av det systematiske HMS-arbeidet. Vernetjenesten er påfallende lite koblet på arbeidet.
Det er svært få ledere som selv tar tak i de emosjonelle utfordringene de ansatte er utsatt for.
Det er mye opp til den enkelte å både selv å si ifra om og å håndtere kravene og å mestre belastningen. Mange ansatte føler skyld og skam for ikke å takle belastningene på egen hånd.
Kunnskap om emosjonelle belastninger er omtrent fraværende i utdanningsløpene.
Uformell kontakt med kolleger oppleves som en positiv buffer, selv om svært få har en ordning med kollegieveiledning.
Emosjonelt belastende arbeid gir en uheldig balanse mellom jobb og fritid ved at jobben påvirker fritiden negativt.
Mange ville ikke valgt det samme yrke i dag og ville heller ikke anbefale yrke til andre.
Det dokumenterte fraværet som følge av emosjonelle belastninger for den enkelt kan også forklare noe av sykefravær som ikke tidligere fullt ut er forstått.
Fører til sykefravær
I spørreundersøkelsen viser tallene at relasjonelle og emosjonelle belastninger fører til sykefravær.
I hele utvalget er det 19 prosent som oppgir at de har hatt egenmelding som følge av emosjonelle belastninger i arbeidet i løpet av de siste seks månedene.
19 prosent som oppgir at de har hatt egenmelding som følge av emosjonelle belastninger i arbeidet i løpet av de siste seks månedene
Undersøkelsen viser også at det er «svarte hull» i sykefraværsstatistikken fordi det fortsatt, til dels, er tabu-belagt å si til sykmelder eller arbeidsplassen at årsaken er emosjonell belastning.
Emosjonell belastning som årsak kan skjule seg bak en vond rygg eller kne hos ansatte i enkelte yrker.
Høy yrkesstolthet og stort jobbengasjement
Forskningen fra SINTEF viser at det er høy yrkesstolthet og et stort jobbengasjement blant de som arbeider for og med mennesker.
Samtidig oppgir hele 80 prosent at det i stor eller svært stor grad er belastende å kjenne på at en ikke strekker til.
Å hjelpe andre og møte andre folks følelser som del av jobben, kan være både givende og utmattende.
74 prosent av barnehagelærere oppgir at det i stor eller svært stor grad er belastende å konstant være til stede følelsesmessig. Barnehagelærere i kommunene faller i snitt ut av arbeidslivet når de er 51,9 år.
Det er en utbredt holdning blant de ansatte innenfor alle yrkesgruppene at man setter brukere, pasienter, barn og elver foran seg selv. Hele 91% av barnehagelærerne helt enig i dette.