Produsent Øyvind Helland var med på lanseringen av NRK Super og har jobbet 15 år i NRK med nett, TV, radio, some, gaming, prosjektledelse og konseptutvikling. Han jobber nå med konseptutvikling i Snakk Kommunikasjon.
Produsent Øyvind Helland var med på lanseringen av NRK Super og har jobbet 15 år i NRK med nett, TV, radio, some, gaming, prosjektledelse og konseptutvikling. Han jobber nå med konseptutvikling i Snakk Kommunikasjon.

Håndbok for AI i 2024

2020-tallet har vært en forrykende reise så langt. Vi startet med pandemi og globale spenninger, plukket opp en europeisk storkrig på veien, og nærmer oss nå kunstig superintelligens og en total endring av samfunnet slik vi kjenner det.

Denne kronikken er skrevet av Øyvind Helland.


Alt dette på fire år, til frustrasjon, glede og bekymring. Utviklingen gjelder også flere områder. Forskning innen medisin, biologi og energi avanserer i et tempo de færreste av oss forstår rekkevidden av. Biologiske roboter med evig liv formerer seg i laboratoriet, og spørsmål om hele vår eksistens er en simulering diskuteres av seriøse forskere i anerkjente media. Boken «The Coming Wave» fra en av grunnleggerne av AI-selskapet DeepMind beskriver situasjonen ypperlig.

Det er heller ingen grunn til å tro at 2024 vil gå saktere, så hvordan henger vi med på karusellen?

Fra oppstart til implementering

AI har strengt tatt vært en del av hverdagen vår i mange år allerede, under panseret. Alle personlige anbefalinger og reklame i e-handel, sosiale medier og plattformer som Netflix eller NRKTV styres av kunstig intelligens.

Chatboter drevet av mer eller mindre smart AI finnes på de fleste større nettsteder, og AI påvirker og håndterer stadig flere viktige samfunnssystemer, politiske avgjørelser og finansielle investeringer.

Hvordan henger vi med på karusellen?

Endringen da OpenAI la ut ChatGPT i oktober 2022 var slik sett bare at AI tok steget ut i lyset og ble brukbart ikke bare til stadig flere spesifikke oppgaver, men i generell digital aktivitet – altså de fleste moderne jobber. Foreløpig med begrensede synlige konsekvenser, men året vi legger bak oss var kun oppstarten for endringene som kommer.

De ivrigste har nok endret vaner, hverdag og jobb til en viss grad allerede, men de neste årene vil alle merke effekten. Noe av det første vi møter er de etiske dilemmaene.

Året for nye etiske retningslinjer

Debatten om bruk av AI-genererte bilder og tekst har rast en stund allerede, og den kommer nok til å fortsette i 2024. Den første reaksjonen, i oktober 2022, var ikke uventet panisk.

En samlet norsk presse har stort sett avvist bruken av AI-bilder, med unntak for noen illustrasjoner, og Ståle Grut (tidligere NRK Beta) redegjør i romjula for hvorfor den tilnærmingen ikke holder i lengden.

Når det gjelder troverdighet er jeg enig med VGs fotosjef, men utvider konklusjonen til å gjelde både tekst, bilder og video. De to siste likestilles med tekst og mister sin iboende sannhet. Det er uvant og skremmende, men ikke nødvendigvis en krise.

I tekst har alle kunnet finne på, bygge ut, og formidle sannhet eller fiksjon helt siden skriftspråket ble oppfunnet. En artikkel, skriftrull, bok eller forskningsrapport har i utgangspunktet bare troverdighet fra avsenderen. Innhold kan sjekkes og useriøse avsendere mister troverdighet, men leserne må velge hva og hvem de vil stole på.

Medier og plattformer som er seriøse og troverdige avsendere over tid mister altså neppe sin verdi.

Antakelig er det også derfor AI-generert tekst uten protester ble innført i journalistikken over sommeren og allerede er normalen i de fleste store norske medier.

Retusjering, redigering, generering

For mange typer bilder og illustrasjoner har dette også vært forstått og godtatt lenge, trass debatt. Tidligere gjennom mer omstendelig retusjering og redigering, nå ved umiddelbart og full generering. I 2024/25 må vi nok venne oss til det samme med video.

Video-generatoren Pika ble sluppet gratis for alle i versjon 1.0 mens jeg skrev denne kronikken og er verd en titt og en test – selv om stabiliteten fortsatt trenger et års tid før vi kan gjenskape troverdig realisme. På animasjon er den god nok til at vi bør forvente de første gode amatørfilmene i løpet av året.

Prinsipielt vil etikken for generert innhold i vestlige demokratier antakelig bli relativt enkel, med én regel som holder seg over tid: Du kan gjøre som du vil, men du må være ærlig og åpen om hvordan innholdet er laget.

Kommunikasjonsforeningen og Forbrukertilsynet ser ut til å innse omtrent det samme, selv om sistnevntes ensidige fokus på kroppspress er snevert.

Fotografi og video har neppe utspilt sine roller som sannhetsvitner og primærkilder i nyheter, men generert innhold som belyser historier vil også finne sin naturlige plass. På sikt snus kanskje merkingen på hodet, til en påstand som må kunne bevises: «100% autentisk, fra virkeligheten».

Krise eller mulighet i 2024?

Den autonome superintelligensen er nok fortsatt noen år unna, og i de fleste jobber hverken kan eller bør AI operere uavhengig av mennesker enda. Større effektivisering og endring av samfunnet krever også endring av mennesker, strukturer og vaner. Det vil ta tid.

AI er utvilsomt verktøyet du må mestre i 2024

Den økonomiske rammen med dyrtid, krig og klimakrise er slik sett større utfordringer på kort sikt. AI blir da en mulighet til å møte et tøffere marked med mer effektivitet, kvalitet og volum, og noen helt nye kreative løsninger som tidligere var umulige. Den utfordringen blir det mest av alt gøy å se hvordan alle løser.

I fremtiden: – Forsikringskrav blir ikke behandlet av mennesker

De som jobber i kommunikasjon og media bør om ikke annet følge utviklingen tett. Finn en YouTuber eller podkast som holder deg oppdatert, og test verktøy du tenker kan påvirke din jobb. Som et utgangspunkt lister jeg opp et lite knippe.

I løpet av året slippes nok også Microsofts Copilot til alle og bør testes for effektivisering av generelt kontorarbeid.

Ønsker du fortsatt å være den som leverer best volum, kvalitet og pris, eller den som gir nye unike opplevelser til publikum, så er AI utvilsomt verktøyet du må mestre i 2024.


OPPDATERING 20.02.24!

En av spådommene i kronikken var at vi allerede innen 2024/25 måtte bli vant til at alt innhold kan lages av AI, også video. Flere mente dette var alt for tidlig, men kun en måned senere er vi allerede der. Møt Sora fra OpenAI.

Et perfekt eksempel på usikkerheten vi nå må bli vant til er denne AI-videoen. Eller er det AI? Sjekk avsenderen. Som nevnt mistenker jeg at utviklingen rent psykologisk faktisk kan føre til at vi verdsetter det ekte og fysiske mer igjen, siden alt digitalt potensielt bare er underholdning og «fake».