For fire år siden hadde Miriam Øyna mild angst. Nå får hun ikke helseforsikring som dekker noen form for psykiske lidelser.

VG omtalte saken først.

Høsten 2020 gikk Miriam til psykolog for mild angst.To år senere tok hun noen oppfølgingstimer.

Utenom dette har hun aldri hatt psykiske lidelser, forteller hun.

– Jeg tror ikke jeg har noen høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser enn det andre har. Da jeg oppsøkte psykolog for mild angst var det ingen dramatikk i det. Jeg tenkte at hvis jeg gjør dette nå, så investerer jeg i helsen min, fortalte hun til VG.

Skuffet

Øyna byttet nylig jobb, og må derfor begynne å betale for helseforsikring selv.

Hun tok kontakt med forsikringsselskapet If, og fikk i mars godkjent helseforsikring. Men, det var med flere reservasjoner.

På grunn av Øynas tidligere angst, ønsker ikke If å dekke behandling for psykiske lidelser i fremtiden.

Ble ikke overrasket

– Fysisk og psykisk helse er ikke likestilt i samfunnet, så jeg ble ikke overrasket, men jeg er likevel skuffet.

Hun foreslår at If kunne lagt en begrensning på angstlidelser, i stedet for en begrensning på alle psykiske lidelser.

VG har sett journalen hennes fra psykologen hun gikk til i 2020. Det var ikke noe som tydet på at hun hadde alvorlige psykiske lidelser, ifølge journalen.

– Alle kunder blir rettferdig vurdert etter samme kriterier

Kommunikasjonssjef i If, Ellen Paulsen, sier at det ikke er uvanlig at kunder er skuffet over reservasjoner eller avslag.

– Vi har forståelse for det, men vi kan dessverre ikke ta individuelle hensyn, og må sikre at alle kunder blir rettferdig vurdert etter samme kriterier.

Øyna har andre diagnoser, for eksempel psoriasisartritt og cøliaki, som helseforsikringen ikke vil dekke behandling for.

– Det er spesifikke ting, så fair enough. Det virker som at forsikringsselskapet har vært strengere når det kommer til det psykiske sammenlignet med det fysiske, sier 34-åringen.

– Mangel på kunnskap eller ren diskriminering ligger bak

Leder i Norsk psykiatrisk forening og professor ved Høgskolen Innlandet, Lars Lien, synes dette er ekstremt urettferdig.

– Jeg mener forsikringsselskapene må lære seg å skille mellom de forskjellige psykiske lidelsene. De kan ikke sette alle psykiske lidelser i en bås, sier Lien.

Han mener at mangel på kunnskap eller ren diskriminering ligger bak.

– Det finnes god behandling for angst, men det virker som at de forventer at det er noe som vil vare livet ut. Det skaper et bilde om at psykisk sykdom er noe kostbart og uhelbredelig, forteller han.

Helsenorge skriver at omtrent halvparten av den norske befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Rundt 20–25 prosent vil oppleve å få en angstlidelse.

Professoren tror mange kjenner seg igjen i Øyna sin opplevelse.

– Jeg er redd for at denne praksisen gjør at folk ikke opplyser selskapene om at de har slitt psykisk, og det er ikke ønskelig.

Kommunikasjonssjefen i If har forståelse for at folk vegrer seg for å oppgi opplysninger om alle helseproblemer, men sier at de trenger dem for å gjøre en korrekt og rettferdig vurdering.

– Å holde tilbake eller oppgi uriktige opplysninger for å oppnå en bedre forsikring, er straffbart i henhold til Forsikringsavtaleloven, så det vil vi absolutt ikke anbefale.

Avslo tilbudet

På grunn av begrensningene bestemte Øyna seg for å takke nei til If, og heller videreføre forsikringen hun hadde i den forrige jobben sin. Det koster rundt 800 kroner i måneden.

– Jeg er privilegert som har muligheten til å ha en dyr og god forsikring, siden jeg har en stabil inntekt. Det er ikke alle som har det.

Ved privat helseforsikring gjøres det en helsevurdering av den enkelte, mens dette ikke er tilfelle for kollektiv helseforsikring.

– Derfor vil det i dette tilfellet være en fin løsning å videreføre den kollektive helseforsikringen, som ikke krever en helsevurdering, mener Paulsen i If.

Hun forteller at Nemnda for helsevurdering anbefaler at alle psykiske lidelser sees under ett ved uføreforsikring, fordi det gir høyere risiko.

– Vi forholder oss til denne anbefalingen også ved vurdering av behandlings- og helseforsikringsdekning.

Kommunikasjonssjef i Finans Norge, Stine Neverdal, opplyser at forsikringsselskapene er selvstendige juridiske enheter og at det er de som avgjør enkeltsakene.

– Nemnda for helsevurdering har ikke noen rådgivende retningslinjer for behandlings- og helseforsikringer.