Den økonomiske situasjonen er krevende for mange, spesielt blant de yngre arbeidstakerne, og betydningen av fagforeninger er i endring.

Samtidig viser rapporten at tillitsbasert ledelse blir stadig mer fremtredende, med mindre fokus på kontroll og mer på tillit. La oss dykke ned i noen av hovedfunnene fra rapporten.

Økonomisk press og tilpasninger

Den økonomiske situasjonen har satt et betydelig press på mange husholdninger i Norge. Ifølge YS Arbeidslivsbarometer opplever 16 % av de spurte at de sliter økonomisk, en økning fra tidligere år.

– Dyrtiden fortsetter å påvirke husholdningene. Mange sliter økonomisk, forteller YS-leder, Hans-Erik Skjæggerud.

Kun 45 % beskriver sin økonomi som god eller svært god, noe som er bekymringsverdig lavt. For å møte disse utfordringene har mange arbeidstakere gjort nødvendige tilpasninger.

– Det er et bekymringsfullt lavt tall. Mange har gjort endringer både hjemme og på jobb for å håndtere de økte levekostnadene. Flere har kuttet i husholdningsutgiftene, mens andre jobber mer. Å sikre våre medlemmer en lønn å leve av, er førsteprioritet for YS i årene som kommer, sier Skjæggerud.

Bekymringsfullt

Rundt 48 % har kuttet i husholdningsutgiftene, mens 20 % har valgt å jobbe mer for å øke inntekten, enten ved å jobbe overtid, ta ekstravakter, eller påta seg tilleggsjobber.

De mest utsatte gruppene er de med lav inntekt og de yngre arbeidstakerne under 45 år. Mange i disse gruppene har måttet øke sin arbeidsmengde betydelig for å kunne håndtere de økte levekostnadene.

Dette viser at det økonomiske presset har ført til betydelige tilpasninger både i privatlivet og på arbeidsplassen.

Unge arbeidstakere sliter

En av de mest bekymringsfulle funnene i årets barometer er den markante nedgangen i trivsel blant unge arbeidstakere under 30 år.

Rapporten viser at færre unge finner jobben interessant og tilfredsstillende, og flere uttrykker bekymring for at helsen deres vil redusere arbeidskapasiteten innen fem år. Dette er en stor utfordring både for arbeidslivet og for samfunnet som helhet.

Stressnivået blant de yngre arbeidstakerne er høyt, og mange føler at de ikke mestrer jobben like godt som tidligere.

Dette kan være en av årsakene til at flere unge er skeptiske til fremtiden, noe som kan føre til økt frafall fra arbeidslivet.

– Det er en stor utfordring for både arbeidslivet og velferdsstaten. Derfor må vi rette oppmerksomheten mot de som risikerer å falle ut av arbeidslivet, og intensivere den forebyggende innsatsen, sier Skjæggerud.

Endringer i fagforeningers rolle

Fagforeninger har tradisjonelt spilt en viktig rolle i norsk arbeidsliv, men YS Arbeidslivsbarometer 2024 viser en nedgang i oppfatningen av fagforeningenes betydning.

I 2024 mente kun 67 % av arbeidstakerne at fagforeninger er viktige, noe som er en nedgang fra tidligere år. Spesielt blant unge arbeidstakere under 30 år er det en betydelig nedgang i andelen som ser på fagforeninger som viktige, fra 76 % i 2023 til 63 % i 2024.

En av årsakene til denne nedgangen kan være at flere arbeidstakere opplever at de oppnår samme lønns- og arbeidsvilkår uten medlemskap i en fagforening.

Samtidig synes flere at det er for dyrt å være medlem, noe som kan forklare den synkende oppslutningen om fagforeninger.

– Det er bekymringsfullt. For å motvirke denne utviklingen må vi gjøre det mer attraktivt og enklere å melde seg inn i en fagforening. Det oppnår vi gjennom politisk engasjement i saker som er viktige for medlemmene, ved å forhandle frem gode tariffavtaler og sikre at alle har en lønn de kan leve av, forklarer Skjæggerud.

Tillit i fokus

På den positive siden viser rapporten at det er en økning i tillitsbasert ledelse i norsk arbeidsliv.

Sammenlignet med 2014 er det i 2024 færre arbeidstakere som opplever omfattende kontrolltiltak som kameraovervåkning eller overvåkning av nettsider.

Dette kan indikere en trend mot mer tillitsbasert styring, hvor arbeidstakere har større innflytelse på målsettingene for sitt arbeid.

Gledelig

– Det er gledelig. Graden av tillitsbasert styring og ledelse er svært høy. Flere har større innflytelse på målene som blir satt for arbeidet deres. Det er også en nedgang i kameraovervåkning og kontroll av hvilke nettsider de ansatte besøker, forteller Skjæggerud.

Til tross for dette, er det verdt å merke seg at det er en nedgang i andelen som forstår hvordan målene for deres arbeid settes opp, spesielt blant arbeidstakere under 30 år.

Dette viser at det fortsatt er behov for forbedringer når det gjelder involvering og kommunikasjon rundt målsettinger i arbeidslivet.

Fremtiden for norsk arbeidsliv

YS Arbeidslivsbarometer 2024 maler et bilde av et norsk arbeidsliv i endring, med både utfordringer og muligheter.

Økonomisk press og mistrivsel blant unge arbeidstakere er store utfordringer som må adresseres. Samtidig er det positive tegn på at tillitsbasert ledelse blir mer utbredt, noe som kan bidra til et mer inkluderende og bærekraftig arbeidsliv.

Fagforeninger står overfor en utfordring i å opprettholde sin relevans i en tid hvor færre ser verdien av medlemskap.

Det er viktig at fagforeninger finner nye måter å engasjere både eksisterende og potensielle medlemmer på, for å sikre at de fortsatt kan spille en sentral rolle i det norske arbeidslivet.

For arbeidsgivere er det viktig å forstå at tillit og involvering kan være nøkkelen til å øke trivsel og redusere stress blant arbeidstakerne. Å inkludere ansatte i beslutningsprosesser og målsettinger kan bidra til å skape et mer motiverende og bærekraftig arbeidsmiljø.