Daniel Gutkin Bernstein, seksjonssjef fra Skattetaten, skal på scenen under Service- og tjenestekonferansen 2024 og fortelle om sin sprø reise i arbeidslivet, fra sabla god chips til skatt.

Mange spennende utfordringer

Mellom videregående skole og høyere utdanning hadde Bernstein en jobb på Deli de Luca. Der ble han fascinert av økonomi, ledelse, markedsføring og psykologi.

– Det er mange kampanjer i slike kiosker, og det var interessant å se hvordan det påvirket valget brukerne tar.

Det inspirerte han til å ta en master i Marketing Brand Management hos Norges Handelshøyskole.

Etter fullført master begynte Bernstein å jobbe på leverandørsiden i dagligvarebransjen, og har siden vært innom Orkla, Ringnes og Sørlandschips.

Nå er han ansvarlig for 160 medarbeidere fordelt på 7 grupper spredt over hele landet hos Skatteetaten.

Han forteller om en variert hverdag, som kan innebære alt fra å spille inn podcast, sitte på medlytt eller forbedre hverdagen til veilederne og brukerne.

– Det er mange spennende utfordringer, slår han fast.

– Det handler om å skape gode brukermøter

Han er i en avdeling som jobber med brukermøte og kommunikasjon. På spørsmål om hva som er forskjellen mellom Sørlandschips og Skatteetaten forteller han at ikke mange trekker likhetstegn mellom chips og skatt.

– Jeg ser at det er mye likt, selv om sluttproduktet for brukerne er ulikt. Mye er overførbart, uansett om det ikke er 1:1 likt.

Jeg ser at det er mye likt

Fra utsiden og inn er det store forskjeller. Der mange har en umiddelbart god følelse når det kommer til chips, gir Skatteetaten glede etterhvert.

Og på innsiden er det store forskjeller på Sørlandschips som er en liten privat aktør, og store, offentlige, skatteetaten.

De to aktørene har likevel mye til felles.

– Det handler om å skape gode brukermøter, men virkemidlene og metodene er veldig forskjellig.

Noen forskjeller

Bernstein sier han har merket seg noen spesielle forskjeller i det private og det offentlige.

– I det private er det åpenhet rundt prestasjoner og produksjon. Samtidig er lønn mellom den ansatte og arbeidsgiver.

Det står i kontrast med hans opplevelser i det offentlige.

– Der er lønn offentlig. Man kan be om innsyn i lønnslister, samtidig som det er mindre åpenhet mellom produksjon og effektivitet.

Det er byttet rolle på de to faktorene, og han sier det har både fordeler og ulemper.

– Det er mye teori rundt belønningssystemer, bonuser, provisjon vs. høy fast lønn og så videre. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre, men man må bruke de hjelpemidlene man har.

Han forteller at det også er litt mer rom for sosiale sammenkomster i det private, mens det offentlige har tydelige regler rundt bevertning og hva man kan og ikke kan gjøre.

– Man må jobbe med de rammebetingelsene man har, og finne måter å motivere ut i fra det.

Hva kan privat og offentlig lære av hverandre?

Bernstein kommer fra en dagligvarebransje som er drevet av høy innovasjonstakt.

– Det er noe med den fremoverlentheten. Det er ikke så farlig å gjøre noen feil, men man bør ha gode systemer for å redusere nedsiden av det.

– Samtidig er det godt i det offentlige med de trygge rutinene. Gjerne dobbeltsjekk og trippelsjekk. Det er nødvendig fordi effekten for brukerne er så stor.

Han trekker frem at dersom man gjør noe feil på skatt eller innkreving er risikoen og påvirkningen mye større for brukeren en viss en chipspose ikke smaker så godt man hadde tenkt.

– Men jeg tror det er noe å lære. Det offentlige kan ha miljøer som er lettbeinte og som kan teste nye ting. Og det private kan kanskje ta noen ekstra runder for å treffe slik man ønsker. Litt det beste fra begge sider.

Han oppfordrer også sektorene å snakke sammen, og å tørre å dele – særlig feil. Spesielt inn mot det som skjer på kunstig intelligens.

– Som samfunn har man mye å hente på mer deling. Det er mange som jobber med de samme problemstillingene.

Han trekker frem at det offentlige, som monopolist, ikke trenger å være redd for konkurranse og derfor gjerne kan dele mer enn en privat aktør kan med tanke på konkurransehensyn.

– Men muligens noen gode møteplasser hvor de riktige folkene får møtt og lære av hverandre.

Råd til personer som vil skifte beite

Dersom man jobber i privat sektor, men ønsker seg inn i det offentlige, har Bernstein noen anbefalinger.

Det viktigste rådet han har er å ha være trygg på det man har med seg av kunnskap, gjerne også i en rekrutteringsprosess.

– Er det de perspektivene man skal ha med seg inn i selskapet? Det er viktig å tørre å stå litt i de. Det er en del store forskjeller på privat og offentlig sektor.

Han oppfordrer å tørre å utfordre litt, hva kan man hente fra det private som kan effektivisere litt?

I tillegg råder han å være åpen til hva man går til. Det er ikke som serien «Etaten».

Han råder også statlige ansatte som skal inn i det private at mye av det samme. Det er likevel noe man bør være obs på.

– Erfaringen min er at det private har færre nivåer og sikkerhetsnett. I det private er det en større forventning og at man tør å ta beslutninger.

For en del vil det oppleves som litt nytt at det er mindre byråkratiske prosesser hvor man kommer raskere til beslutningen. Det er dog ikke slik at det er alltid like lurt.

– Her kan det være lurt å vurdere om man bør ta en ekstra runde.