Skepsisen er ikke ubegrunnet. De nye reglene for prismarkedsføring har gjort det mulig for butikkene å (lovlig) trikse med prisene i forkant av Black Friday, mener Forbrukerrådet.
Så lenge varen har hatt en høy pris i 30 dager kan butikken bruke denne som lovlig førpris når de regner ut salgsprisene og avslagene. Undersøkelser viser at dette gjøres i utstrakt grad.
– Vi ser eksempler på svært mange varer som har økt i pris nå i oktober, for å kunne skape falske tilbud under Black Week og Black Friday. Veldig mye elektronikk har økt mer enn 10% i pris i oktober – antageligvis for å kunne spare inn på tilbudene i november, forteller Thomas Iversen, fagsjef i Forbrukerrådet.
Forventer 48% spart – sparer kun 7%
YouGov har, på vegne av Forbrukerrådet, gjennomført en befolkningsundersøkelse om Black Friday.
I fjor viste undersøkelser at forbrukerne forventet å spare i gjennomsnitt 48 prosent på varene de handlet under Black Week og Black Friday. I realiteten var besparelsene veldig mye mindre.
– De gjennomsnittlige rabattene på salgstilbudene lå faktisk på 7 prosent i fjor. Det er derfor vi oppfordrer forbrukere til å gjøre grundige undersøkelser før de slår til på det som fremstår som et godt tilbud i år, sier Iversen.
Tallene er hentet fra Prisjakt sin undersøkelse «Forbrukerkompasset – Black Friday edition» fra oktober 2024.
Likevel mange kjøpeglade
Selv om de fleste har liten tillit til at salgsprisene faktisk er reelle, er 34 prosent av oss likevel klare for å åpne lommeboka under årets store kjøpefest.
Hele 60 prosent av de spurte i Forbrukerrådets undersøkelse mener også at Black Friday er en god anledning til å se etter ting de uansett trenger – for en litt billigere penge.
Oppfordrer alle til å bruke prissammenligningstjenester
– Det er ikke umulig å gjøre gode kupp på Black Friday, men det er dessverre vanskelig uten å gjøre en liten jobb først. For å være sikker på at tilbudet er reelt oppfordrer vi alle til å bruke prissammenligningstjenester som prisjakt.no. Her kan du se historiske priser og sammenligne tilbud mellom ulike butikker, sier Iversen.
De fleste som skal handle oppgir også de kjøper fra norske butikker – enten fysisk eller på nett.
Iversen oppfordrer her også til å gjøre tilstrekkelig med undersøkelser til å vite at nettbutikken faktisk er norsk.
– De store, norske anerkjente kjedene er trygge handleplattformer på nett, men det er svært mange utenlandske aktører som jobber hardt for å få nettbutikken sin til å se norsk ut. Handler du fra en utenlandsk nettbutikk vil det ha innvirkning på rettighetene dine, og ender du opp med å ubevisst handle fra en butikk utenfor EU mister du fort både reklamasjonsrett og klageadgang, forteller Iversen.
Iversen avslutter med å oppfordre alle til å følge Forbrukerrådets sjekkliste før de klikker på kjøpsknappen på en ukjent eller ny nettbutikk:
Sjekkliste før du handler på nett:
- Ikke la deg lure av norsk tekst, logoer med norske flagg eller norsk-ett-eller-annet i webadressen. Mange aktører oversetter med automatiske oversettere, og bruker bevisst «norske» elementer for å lure deg.
- Finner du ingen kontaktinformasjon annet enn et kontaktskjema, bør du være skeptisk. Se etter en norsk adresse og et organisasjonsnummer.
- Har du hørt om butikken før? Hvis ikke – vær ekstra på vakt. Spør gjerne venner og bekjente, og sjekk brukeranmeldelser på nett.
- Ta også en nøye titt på produktbeskrivelsen, bildeteksten og eventuelle brukeranmeldelser på siden. Dersom tekstene ser ut som om de er direkte oversatt fra engelsk og er full av feil, er sjansen stor for at ordren du er i ferd med å bestille prosesseres og sendes fra det store utland.