Denne artikkelen er skrevet av Tor Wallin Andreassen, professor og tilknyttet DIG senteret ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.
Jeg drømmer om en verden der kunstig intelligens (AI) og store språkmodeller (LLM) ikke bare brukes for effektivisering, men som drivkrefter for å skape verdier for kundene på måter vi aldri før har kunnet forestille oss. En verden der teknologien ikke bare forbedrer, men fundamentalt transformerer hvordan vi løser problemer, skaper bærekraftige løsninger og oppnår rettferdig økonomisk og sosial vekst. Men hvor langt er vi egentlig fra denne drømmen?
Goldman Sachs Research antar at AI investeringen kan komme opp i 1000 milliarder i USA Og 2000 milliarder globalt innen 2025. Til sammenligning er det norske statsbudsjettet på 2000 milliarder kroner. Dette reflekterer en sterk tro på teknologiens potensial. Samtidig viser realiteten at adopsjonen i mange sektorer fortsatt er lav, og mange virksomheter famler i mørket når det gjelder hvordan AI skal brukes strategisk. For meg betyr dette én ting: Vi er fortsatt et godt stykke unna å realisere AIs fulle verdi.
Hva hindrer oss? Først og fremst en mangel på forståelse av hvordan AI og LLM kan bygges inn i strategiske mål. Mange ledere betrakter AI som en «black box» – en teknologi de er usikre på, snarere enn et verktøy for innovasjon. I tillegg er det regulatoriske rammeverket fragmentert og lite tilpasset utviklingens tempo. Samfunnets etiske spørsmål rundt AI – som dataprivacy og rettferdig bruk – er reelle, men reguleringene risikerer å bremse fremskritt snarere enn å styre det på rett vei.
Min drøm om AI handler ikke bare om teknologi, men om et paradigmeskifte i hvordan vi som samfunn skaper verdi
Så, hva må til for å realisere drømmen? For det første må politikerne utforme reguleringer som balanserer behovet for sikkerhet med behovet for innovasjon, konkurranse, og vekst. Vi trenger et rammeverk som oppmuntrer til eksperimentering og investering, samtidig som det sikrer at samfunnets etiske og juridiske hensyn ivaretas.
For det andre må bedriftsledere få praktisk og strategisk opplæring i hvordan AI kan brukes til å skape verdi – ikke bare i markedstilbudet, men også i forretningsmodellen. De må se AI som mer enn et effektiviseringsverktøy – det handler om å bruke teknologien til å løse komplekse utfordringer og drive innovasjon.
For det tredje må offentlig og privat sektor samarbeide tettere om forskning. I jakten på de gode ideer må FoU-investeringene økes vesentlig. Målet må være å minimum matche våre naboland. Vi trenger løsninger som ikke bare er teknologisk avanserte, men som også har praktisk og bærekraftig verdi i samfunnet.
For det fjerde må vi sikre bredere tilpasning i arbeidslivet. Gjennom utdanning og omskolering må ansatte få ferdighetene som kreves for å bruke AI i praksis, slik at teknologiens verdi kan forankres på alle nivåer i organisasjoner. Høyere utdanning må utvikle seg fra en engangs-investering på tre til fem år til en abonnementsmodell for livet.
Min drøm om AI handler ikke bare om teknologi, men om et paradigmeskifte i hvordan vi som samfunn skaper verdi. Klarer vi å samle politikere, ledere og innovatører rundt et felles mål - bærekraftig økonomisk vekst med mennesker i sentrum, kan vi bevege oss fra å drømme til å realisere en fremtid der AI er en ekte verdiskaper for alle.