– Norge kan tape inntil 9 milliarder euro årlig i verdiskapning dersom vi ikke lukker dette gapet, skriver BCG.
Rapporten, basert på en undersøkelse med 4000 arbeidstakere i Norden, viser at kun 24 prosent av norske hvitsnipp-arbeidere bruker GenAI ukentlig, sammenlignet med 54 prosent i Europa.
Norske brukere rapporterer også mindre tid spart med teknologien – 2,7 timer per uke mot 5,3 timer i Europa.
– Dette er et kritisk øyeblikk for norsk næringsliv, sier Alexander Gray, Managing Director i BCG og leder av BCG Platinion i Norden.
– Hvis Norge ikke intensiverer innsatsen nå, risikerer vi å miste vår posisjon som en konkurransedyktig kunnskapsøkonomi. GenAI handler ikke bare om teknologi – det er en strategisk nødvendighet for å sikre fremtidig vekst.
Potensialet for Norge
Awais Ali, Managing Director og Partner i BCG Oslo. FOTO: BCG
– Det er en enorm økonomisk mulighet som ligger i GenAI, men den vil ikke materialisere seg uten handling, sier Awais Ali, Managing Director og Partner i BCG Oslo.
Norge må handle nå for å ikke bli liggende etter
– Våre funn viser at bedrifter som investerer i målrettet opplæring og strategisk implementering av GenAI, ser betydelige produktivitetsgevinster. Norge må handle nå for å ikke bli liggende etter.
Hva må gjøres?
Rapporten fremhever tre tiltak for selskapet som kan tette gapet:
Opplæring: Bare 38 prosent av norske ansatte har fått opplæring i hvordan de skal bruke GenAI i jobben. De som har fått slik opplæring, rapporterer nesten tre ganger større tidsbesparelser enn de som ikke har det.
Strategisk integrasjon: Bare 34 prosent av norske ledere sier at de aktivt integrerer GenAI i sine kjerneprosesser. Dette er en langt lavere andel enn mange europeiske konkurrenter.
Rekruttere annerledes: Generativ KI utvider talentbasen ved å gjøre det mulig for ikke-tekniske ansatte å utføre spesialiserte oppgaver, noe som gir mulighet til å revurdere hvilke ferdigheter som trengs for ulike roller.
Et samfunnsansvar
Rapporten understreker at ansvaret ikke kun ligger hos næringslivet. Både myndigheter og arbeidstakere må også ta grep.
– GenAI gir oss muligheten til å transformere arbeidslivet, men dette krever en kollektiv innsats, sier Gray.
Han peker på insentivordninger, forskningsfinansiering og utdanningsreformer som grep myndighetene kan ta for å løfte Norges kompetanse – og konkurranseevne.
– Dette er en mulighet også for norske arbeidstakere til å utvikle nye ferdigheter, utforske nye karrierer og sikre deres relevans i en raskt skiftende arbeidsmarked, avslutter Alexander Gray.