Åpenhetsloven krever at store selskaper rapporterer hvordan de ivaretar menneskerettigheter og miljø i sine leverandørkjeder.
Med store selskaper menes blant annet 70 millioner kroner eller mer i omsetning og minst 50 ansatte.
I 2024 fikk kleskjeden Lager 157 et overtredelsesgebyr fra Forbrukertilsynet.
«Hvordan klarer Lager 157 å ha så billige produkter?» lurte elevene fra Thora Storm videregående skole på. Når de nektet å svare, fikk de bot på kr. 450 000 for brudd på åpenhetsloven.
– Må jeg svare kranglete kunde?
Men, noen kunder kan være kranglete med et formål: Å skape mest mulig hodebry for et selskap de har kommet i klinsj med.
En innsender til Dagens Perspektiv forteller om en tidligere kunde de har hatt flere konflikter med. Kunden har sendt e-poster med spørsmål om arbeidsforhold, og leverandørene de bruker i Kina.
Det er flere måneder siden kundeforholdet er avsluttet, og selskapet ser ingen grunn til at kunden skal be oss om denne informasjonen.
Advokatene Preben Moe, Marianne Klausen, Ole André Oftebro, Christine Frølich Jacobs og advokatfullmektig Mia Nøkleby i Advokatfirmaet Føyen svarer på spørsmål om arbeidsrett i Dagens Perspektiv.
Den 14. januar 2025 ble Føyens åpenhetsdag arrangert for andre gang. Temaet for årets åpenhetsdag var hva som har skjedd siden åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. FOTO: https://foyen.no/
De takker innsenderen for et aktuelt og viktig spørsmål.
Advokatene forklarer at informasjonsplikten er én av tre grunnplikter etter åpenhetsloven og gir enhver rett til informasjon fra selskaper som er omfattet av loven.
– Informasjonskravet kan knytte seg til generell informasjon eller en særskilt vare eller tjeneste, men fellesnevneren er at informasjonen må knytte seg til «grunnleggende menneskerettigheter» eller «anstendige arbeidsforhold» hos dere eller i leverandørkjeden deres, skriver de.
Om innsender har en tariffavtale, benytter innleid arbiedskraft eller har ansatte i deltidsstillinger, kan det være typiske eksempler på forhold som faller utenfor informasjonsplikten.
– Loven gir «enhver» rett til å kreve informasjon
Men, det finns et unntak fra informasjonsplikten – men det knytter seg til innhold, og ikke hvem som ønsker å få mer informasjon fra selskapet.
– Loven gir «enhver» rett til å kreve informasjon, og rettigheten er uavhengig av formålet med informasjonskravet. Plikten til å besvare informasjonskrav er altså den samme, uavhengig av om informasjonssøker er kunde, tidligere (kranglete) kunde, en konkurrent, journalist, privatperson eller representant for en organisasjon, skriver de videre.
Svarfristen for informasjonskrav er som hovedregel tre uker. Hvis det tar tid å utarbeide et svar, for eksempel fordi dere må foreta nærmere undersøkelser, kan fristen unntaksvis være to måneder.
– I slike tilfeller må dere imidlertid melde ifra innen tre uker om at svar først kan ventes innen tomånedersfristen.
Ja, du må svare
– Oppsummert kan dere ikke avvise forespørselen fordi kundeforholdet er avsluttet eller dere tidligere har hatt problemer med kunden, svarer advokatene.
Loven spesifiserer fire grunner for å avslå et informasjonskrav:
- Kravet gir ikke tilstrekkelig grunnlag for identifisering
- Kravet er åpenbart urimelig
- Informasjonen gjelder personlige forhold
- Informasjonen gjelder forretningshemmeligheter
– Det er viktig å huske at åpenhetsloven er ment å fremme åpenhet og ansvar i næringslivet, uavhengig av kundeforhold. Dere bør derfor svare på forespørselen på en profesjonell og informativ måte, i tråd med lovens intensjoner, avslutter de.