Den 21. august 2024 vedtok Konkurransetilsynet at bransjenormen som regulerte prisjegervirksomheten til dagligvarekjedene var i strid med konkurranseloven. Coop Norge SA, som ble ilagt et gebyr på 1,3 milliarder kroner, varslet da at vedtaket ville klages inn til Konkurranseklagenemnda. Klagen er nå levert inn innen tidsfristen, og nemnda vil selv orientere om videre saksgang.
– Vi stiller oss fullstendig uforstående til Konkurransetilsynets vedtak om et gebyr i den såkalte «prisjegersaken». Coop Norge SA har ikke gjort noe ulovlig og heller ikke deltatt i et ulovlig samarbeid slik Konkurransetilsynet påstår. Slik som vi tidligere har meldt, klager vi nå tilsynets beslutning inn til Konkurranseklagenemnda, og vi forventer at nemnda omgjør vedtaket. Vi er forberedt på å forfølge denne saken rettslig om nødvendig. I behandlingen av vår klage, med en grundig gjennomgang av påstandene, er det umulig å forstå at tilsynets vedtak blir stående, sier Philipp Engedal, administrerende direktør i Coop Norge SA.
En oppsummering av Coop Norge SA sitt syn på saken:
- Konkurransetilsynet definerer dagligvarekjedenes innsamling av offentlig tilgjengelige priser som et ulovlig samarbeid. Dette er i strid med normal markedsdynamikk, der prisovervåking er en naturlig del av konkurransen.
- Tilsynets analyse av konkurranseskade er mangelfull. De har ikke tilstrekkelig undersøkt hvordan konkurransen ville vært uten den påståtte konkurranseskadelige atferden.
- Vedtaket er basert på en ny og uklar teori om konkurranseskade som strider mot etablert konkurranseteori. Denne teorien fremstår som uforståelig selv for ledende eksperter på området. Det foreligger ikke bevis for konkurransebegrensende virkning i det norske dagligvaremarkedet. Tvert imot viser dokumentasjonen at det er aktiv konkurranse mellom kjedene, spesielt i lavprissegmentet der det er intens kamp om å bli oppfattet som den billigste kjeden.
- Konkurransetilsynet har oversett viktige bevis på sterk konkurranse i markedet, og har trukket enkelte bevis ut av sin sammenheng for å støtte sin teori. Dette gir et misvisende bilde av konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet de siste 15 årene.
- Etter vår oppfatning bør vedtaket oppheves alene av den grunn at det ikke oppfyller de grunnleggende krav til klarhet og forutsigbarhet. Vedtaket på nesten 500 sider og flere tusen sider med vedlegg representerer en uoversiktlig og usystematisk fortelling om påstått lovbrudd, som i seg selv er vanskelig å forstå selv for de fremste ekspertene på fagområdene.