– Nøkkelen er tillit

Vi følger opp hans nylige uttalelser i pressemeldingen der han var tydelig på at «vi ikke har råd til å miste de yngste i arbeidslivet». Det pågår nå heftige meningsutvekslinger om Generasjon Z, og det skrives og menes mye om arbeidstakerne som representerer denne generasjonen.

Temaet var også nylig oppe til debatt hos Fredrik Solvang i Debatten på NRK. 

De siste tallene fra NAV viser at i overkant av 111 000 personer mellom 20 og 29 år står helt utenfor både utdanning og arbeidsliv. I en tidligere Randstadundersøkelse kom det frem at unge helst ikke vil bli ledere og en ny undersøkelse fra NHO viser at unge også er vanskelig å lede. Nå svarer nesten seks av ti i både Gen Z- og Millennials-generasjonen i den nye undersøkelsen at de ville valgt bort arbeidslivet om de kunne.  

Eivind Bøe har vært toppsjef i Randstad i ti år, og har på nært hold sett hvordan arbeidsmarkedet og arbeidstakerne har endret seg i denne perioden. 

Hva forteller disse resultatene fra undersøkelsen oss? 

– Det er jo en vanlig øvelse at vi som er godt voksne bekymrer oss over de yngste. Det har kanskje enhver generasjon alltid gjort, men det hjelper lite. Vi står overfor en generasjon som er mer bevisst på og opptatt av sin fysiske og psykiske helse, generasjonen omtales også ofte som «generasjon prestasjon», de er ambisiøse på andre vis enn gjennom lederveien og mange går ut av utdanningssystemet med skyhøye karakterer. De er ekstremt dyktige digitalt, og de er mer verdidrevne enn oss andre. Med andre ord, denne generasjonen har kraft og kompetanse til å endre samfunnet og arbeidslivet til det bedre. Det har kanskje aldri vært viktigere enn nå, forklarer Bøe. 

Hvilke konsekvenser kan dette få for samfunnet? 

– Utfordringene og arbeidsoppgavene står i kø! Det kommer ikke til å bli mindre av dem fremover, kanskje tvert imot. SSB fremskriver befolkningsveksten til ca. 400 000 de neste 15 årene, og all vekst skjer i aldersgruppen over 65 år, og aller mest i gruppen over 85. Hvis de yngste i tillegg begynner å velge vekk arbeidslivet kan krisen bli akutt. Det vil ikke lenger bare være helsevesenet som vil slite med å skaffe kompetansen, men det vil gjelde en rekke bransjer. 

Så du er bekymret? Spør redaktør i Kundeserviceavisen, Steinar B. Christensen.
– Ja, om de kunne valgt fritt, ville de valgt oss bort, svarer Eivind Bøe, administrerende direktør i Randstad.

Har vi ikke sett lignende bekymringer før? 

– Jo, hver generasjon har bekymret seg for den neste. Men det hjelper lite å avskrive de unge som kravstore eller arbeidssky. De er en generasjon med kompetanse og drivkraft til å skape positiv endring. Derfor må vi ta dem på alvor og skape et arbeidsliv som de faktisk ønsker å være en del av, understreker han. 

Så du er bekymret? 

– Ja, om de kunne valgt fritt, ville de valgt oss bort. Det har vi ikke råd til. Jeg må enkelte ganger ta meg selv i å temme min indre stemme som sier at «unge folk nå til dags» ikke har stamina, er for rettighetsfokuserte og for lite villige til å ofre seg for jobben. Denne generasjonen har allerede tålt mye. De har måttet holde seg unna venner og skolekamerater i viktige formative år på grunn av pandemien. De har vokst opp i en multimedial verden med påvirkning og kroppspress fra sosiale medier. Og de lever i en mer utrygg verden med krig og klimakrise, der tilgangen til kunnskap er enorm, men inntrykkene også serveres ufiltrert gjennom TikTok og andre digitale plattformer.   

Tross dyrtid og strømsjokk har livet blitt viktigere, og jobben mindre viktig

– Livene våre var enklere før, samfunnet var mindre komplekst og trygghet, tillit og fred var stikkord for vår samtid. Og for å være helt ærlig så påvirker den nye hverdagen oss alle, ikke bare de yngste. Uavhengig av generasjon svarer nemlig 65 prosent at livet utenfor jobb er viktigere enn jobblivet. Det er en økning fra 53 prosent i fjor. 62 prosent av oss ville sluttet i jobben om den forhindret oss fra å nyte livet. En økning fra 43 prosent i fjor. 49 prosent av oss svarer at vi heller ville vært arbeidsledig enn ulykkelig i en jobb. En økning fra 33 prosent i fjor. Tross dyrtid og strømsjokk har livet blitt viktigere, og jobben mindre viktig, forklarer Randstad sjefen.  

Han sier videre at stemningen som denne undersøkelsen har fanget opp, selvsagt kan kun være et blaff, og at det vil normalisere seg. Det vil si at jobben igjen oppleves som mer viktig og meningsfull for alle.  

Hva kan arbeidsgiverne gjøre for å snu utviklingen? 

– Min spådom er at arbeidsgiveren som velger å sitte stille i båten og vente på bedre tider trolig vil slite med både rekruttering og det å beholde flinke folk – og det vil koste mange dyrt. For vi trenger virkelig den kraften og kompetansen som de aller yngste har. Derfor er det viktig at vi slutter å problematisere en hel generasjon, men heller ta deres utfordringer og perspektiver på alvor. Dessuten tror jeg vi som ledere må være villige til å gjøre det lille ekstra, for at jobben skal føles både meningsfull, faglig utfordrende, samt et hyggelig og givende sted å være.  

Vi er nødt til å gjøre det lille ekstra for at de unge skal forstå sin rolle i det store bildet

Så hva blir de viktige tiltakene? 

– Vi må ta oss ekstra tid i onboarding og oppfølging. Vi er nødt til å gjøre det lille ekstra for at de unge skal forstå sin rolle i det store bildet. Vi må vise genuin interesse for deres perspektiv, samtidig som vi må være tydelige på krav og forventninger. Dagens fleksible arbeidsliv trenger tydelige rammer og ledere som setter en klar retning. I tillegg kan det være lurt å snakke om karriereveier og utviklingsmuligheter fra dag én. Vekst og personlig utvikling er særlig viktig for de yngste, og arbeidsgivere som tar dette på alvor vil lykkes bedre med å skape engasjement og interesse for at jobben er noe mer enn stedet du går for å få lønna du trenger for å leve. Vi trenger å vise at jobben også kan bidra til et godt og meningsfullt liv, understreker Bøe.  

Hva betyr dette for fremtidens arbeidsliv? 

– For å tilpasse seg det nye arbeidsmarkedet må bedrifter lytter mer til de unge, forstå deres verdisett, skape tydelige rammer og gi rom for personlig og faglig utvikling De som lykkes, vil ha en sterkere posisjon i fremtidens arbeidsmarked. 

Du har vært i bransjen i 10 år. Hva vil du si er de største endringene? 

– Endringstakten er endret. Mange skifter jobb oftere enn tidligere, og er dermed også mindre lojale overfor sine arbeidsgivere. I tillegg ser vi jo klart at det er blitt enda flere spesialiserte jobber i tillegg til et enormt teknologisk skifte som preger både arbeidslivet og samfunnet forøvrig. I dette bildet tror jeg faktisk at menneskene blir enda viktigere, og at dette bør reflekteres i lederskapet. Kunnskaper om mennesker og sine egne ansatte blir enda viktigere. 

Og noen tips til de unge? 

– Ikke vær redd for feil, alle vil gjøre feil. Det er helt ok. Det er greit å være utålmodig også, men av og til kan det være lurt å gå litt forsiktig til verks. Man kan unngå mange feil ved å være litt ydmyk, spesielt i møte med litt erfarne kollegaer. Det er fantastisk hvis man kan lære av deres feil og suksesser, forteller Bøe engasjert. 

Du sier nøkkelen er tillit, kan du avslutningsvis utdype det litt nærmere? 

– Tillit er helt avgjørende både for et samfunn, mellom oss mennesker og selvsagt i et arbeidsforhold. Dette er noe som bygges over tid, og er som regel gjensidig forsterkende. Men det kan også gå den motsatte veien, mistillit avler mistillit. Vi har alt å tjene på å unngå at det skjer. Det er som kjent at gjennom å gi, man får. Hva med å starte der, gi hverandre tillit, avslutter Eivind Bøe.