Posten er klimavinner, men nesten ingen store bedrifter kutter i tråd med Parisavtalen

Dette fremkommer en pressemelding som PwC presenterte under Arendalsuka tirsdag 17.august.

Klimavinneren er Posten. De har kuttet totalt over 100 000 tonn CO2 (i snitt 18% per år) de siste tre årene.

– Fortsetter de i samme retning, så vil de halvere sine utslipp i 2030, og det tar jeg av meg hatten for, sier Løvstad som hjelper virksomheter i Norge med bærekraft. De tre andre vinnerne Storebrand, Schibsted og Vinmonopolet viser også til utslippskutt som kreves for å komme i mål med Parisavtalen.

– Storebrand opererer også i Sverige, og markedet der er mer modent. Her ønsker ikke kundene å investere i fond som har selskaper i porteføljen som er knyttet til kull samt olje og gass. Dette er klart signal om at også kundene i større grad har en reell påvirkning på strategiske valg, forklarer Løvstad.

Indirekte utslipp er ti ganger større enn direkte utslipp 

– Det som virkelig betyr noe er indirekte utslipp. Selger du klær i Norge, så bør du ta med i klimaregnskapet hvor mye CO2 som slippes ut i produksjonen og transport av varene. At daglig leder i kleskjeden reiser mindre med fly er såklart bra, men det er ikke der skoen trykker, sier Løvstad. Hun snakker om den høye levestandarden i Norge og høyt forbruk hvor de fleste klærne er produsert i Asia.

Blant de 20 selskapene som i 2020 rapporterer sine indirekte klimagassutslipp, er de indirekte utslippene i snitt 10 ganger større enn summen av selskapenes direkte klimagassutslipp. Andelen er aller størst for bank- og finansbransjen, hvor indirekte utslipp utgjør 99,97 % av de totale utslippene. I energibransjen, inklusive olje og gass, utgjør indirekte utslipp 95 % av totalen, mens den i varehandel og retail utgjør 89,7 %. Andelen er lavest for oppdrettsnæringen og industriselskaper, men også her utgjør indirekte utslipp 85 % og 75 % av de totale utslippene.

– Tallene illustrerer viktigheten av at næringslivet kartlegger indirekte utslipp for å få et helhetlig bilde på sin klimapåvirkning. For svært mange selskaper er det de indirekte utslippene som bør være hovedfokus i en klimastrategi, sier Løvstad.

Jeg må erkjenne at vi hadde forventet bedre tall

Hva overrasker deg mest med resultatene i år?

– Det er nok at kun 8 % av selskapene kan dokumentere en nedgang i både direkte og indirekte klimautslipp, og som sagt er det da kun 4 % som imøtekommer kravene satt i Parisavtalen. Vi trodde faktisk at vi skulle se en større Covid-effekt i tallene i år, men det kan vi dessverre ikke. Så vi må nok erkjenne at vi hadde forventet bedre tall, forteller Løvstad.

Legger bedriftene for optimistiske strategier? 

Tre av ti har satt strategiske mål for utslippskutt i tråd med Parisavtalen. Og fire av ti har en tydelig klimastrategi (i motsetning til for tre år siden da tallet var nesten én av ti). Funnene indikerer at mange selskaper kan ha satt mål og lagt en strategi for kutt uten at de har gjort en god nok kartlegging av dagens utslipp.

– Det er lettere å sette mål enn å oppnå resultat. I verste fall er det en fare for at mange selskaper ikke vil nå målene og at klimaendringene vil forsterkes. Vi må kutte raskere, sier Løvstad.

Hva vil du si er de mest positive endringene fra 2020?

– Det er at langt flere selskaper har satt seg mål og utarbeidet en strategi på dette området, noe som betyr at det er vilje til å jobbe mer systematisk med klimautslipp og bærekraft enn tidligere. I fjor var det 16 selskaper som hadde en klimastrategi, mens det i år er 41. Det er jo en gledelig utvikling, understreker Løvstad.

Stadig flere selskaper rapporterer åpne klimaregnskap 

Blant de 100 største selskapene i Norge er det 81 som har offentlig tilgjengelig rapportering av tallfestede resultater for klimagassutslipp i 2020.

– Et godt klimaregnskap er utgangspunktet for å jobbe målrettet med å redusere klimautslipp. Det er derfor positivt at over åtte av ti har åpne klimaregnskap. Men målet må være at alle har oversikt over egne utslipp og rapporterer åpent om hvordan de reduserer utslippene, sier Løvstad.

Flere tallfester sine utslipp

I 2020 er det mange flere selskaper som også har satt kvantitative mål for reduserte klimagassutslipp. For første gang har over halvparten – 59 % – av de største selskapene i Norge tallfestet sine mål for lavere klimapåvirkning, opp fra 49 % i 2019.

Resultater på klimautslipp og bærekraft øker konkurransekraften

Hanne Løvstad forteller til Kundeserviceavisen at økt fokus på klima og bærekraft vil påvirke en bedrifts konkurransekraft på flere måter fremover.

– For det første vil det påvirke omdømmet på en positiv måte. Kundene vil i langt større grad sette krav til bedrifter av ulike varer og tjenester. Bevissthetsnivået på miljø og bærekraft er sterkt økende, og flere kunder vil velge vekk leverandører som ikke kan dokumentere sine klimautslipp.

– For det andre har ny EU-regulering gitt en ny standard som bedriftene må forholde seg til. Er bedriften i grønn klimasone, så vil det kunne påvirke om du du får finansiering, og hvilke betingelser du vil få. Dette er et stort fokus hos banker og finansieringsselskaper i dag, forklarer Løvstad.

– Og til slutt, men ikke minst, så vil bedriftens klimaprofil også påvirke rekrutteringen av de flinkeste folkene fremover. Mange unge i dag er svært opptatt av klima og bærekraft, og vil preferere selskaper som vi bidra til å løse klimautfordringene fremover. Så det er all grunn til virkelig å få opp farten for mange bedrifter. Selskapenes prioriteringer knyttet til klima vil definitivt påvirke konkurransekraften, allerede på kort sikt, avslutter en likevel optimistisk Hanne Løvstad.