– Vi står overfor store utfordringer på reguleringsområdet og innen kompetansebygging for å få gjennomført våre ambisiøse klima- og bærekraftmål, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen. Det er avgjørende at regulering kommer på plass raskt, og at utdanningsinstitusjonene tar ansvar for å utdanne den arbeidskraften vi trenger for det grønne skiftet, sier Kvalevåg.
Bærekraftrapportering på agendaen i Glasgow
På klimatoppmøtet COP26 i Glasgow presenterte IFRS Foundation, EU-kommisjonen og EFRAG, den europeiske standardsetteren for bærekraftrapportering, utkast til standard for klimarapportering. Ytterligere ti standarder er på trappene, inkluderte én for små- og mellomstore bedrifter.
EU-kommisjonen lanserte i vår et utkast til direktiv for bærekraftrapportering, som ventes vedtatt i 2022. Etter planen skal direktivet gjøres gjeldende fra regnskapsåret 2023 i Norge, og omfatte alle børsnoterte virksomheter og virksomheter med omsetning over 40 millioner euro. Ca. 1000 norske selskaper vil bli omfattet.
Også små selskaper vil bli berørt
Foreløpig vil ikke kravene omfatte mindre selskaper direkte. Indirekte vil svært mange mindre selskaper likevel bli berørt, da de inngår i kunde- og leverandørkjedene til selskaper som omfattes av de nevnte rapporteringskravene og den såkalte taksonomiforordningen fra EU. For mange vil det være et premiss at man leverer på bærekraftmålene for i det hele tatt å få kontrakter og finansiering.
– Å få fortgang i arbeidet med å utforme krav til klima- og bærekraftrapportering for norske virksomheter er kritisk, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen. Kravene må bygge på anerkjente standarder og prinsipper, og omfatte alle virksomheter. For de minste virksomhetene er det viktig at kravene er skalerbare og tilpasset den enkeltes situasjon. Videre er det viktig at alle norske virksomheter innser at de har en viktig rolle å spille, at de tar grep og også ser mulighetene dette gir, sier Kvalevåg.
Uavhengig bekreftelse er avgjørende for tilliten
Revisorforeningen mener det må være et krav at klima- og bærekraftrapporteringen er transparent, sammenlignbar og at den underlegges uavhengig verifikasjon.
– For å unngå grønnvasking og tapt tillit til rapporteringen, er det helt nødvendig med uavhengig bekreftelse av disse, sier Kvalevåg. Dette er også understreket av EU. Bærekraft er en naturlig del av selskapsrapporteringen, og kan ikke ses isolert fra den finansielle rapporteringen. Revisor har bred kompetanse innen begge felt og er derfor en viktig del av løsningen. Revisjonsbransjen både vil og kan bidra til å løse den alvorlige klimakrisen, sier Kvalevåg.