Blurred,Group,Of,People,Walking,During,Rush,Hour
FOTO: Shutterstock

Kaoset i reiselivet

Passasjerer strandet på Schiphol flyplass. SAS kansellerer hundrevis av avganger. Restauranter håper på en kald og våt sommer. Kaoset skyldes mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dessverre var krisen i BEACH-sektoren en varslet krise.

Saken er skrevet av Tor W. Andreassen er professor ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet DIG-senteret.

Tor Wallin Andreassen FOTO: ODD MEHUS


Reiseliv er en mangfoldig sektor og omtales ofte som BEACH sektoren – Booking, Event, Air, Cruise, og Hotel. Dette er en stor og viktig sektor i de fleste moderne økonomier og sysselsetter mange mennesker. Næringsgrunnlaget er basert på interaksjon mellom mennesker og mobilitet over landegrenser. C-19 gjorde dette vanskelig.

Årsaken til dagens i BEACH- kaos ligger i at myndighetene, av medisinske årsaker, gjorde sektoren til en risikosektor for ansatte ved å stenge og åpne den flere ganger. Arbeidsgiverne, av økonomisk grunner, sa opp eller permitterte de ansatte tilsvarende. De ansatte, av hensyn til egen økonomi, ga opp og fikk jobb i andre sektorer som var mer forutsigbare og trygge.

Nå betaler vi prisen. Jeg tror det vil ta lang tid før kaoset i BEACH-sektoren er borte.

Avisen Washington Post forteller i en artikkel om hvordan mange fristilte mennesker i BEACH-sektoren oppdaget gleden ved å ikke jobbe, gleden av å ha mer tid med familien, gleden ved å slippe den lange pendlerreisen, gleden ved roligere morgener, gleden ved å slippe vakter i helger eller netter, gleden ved å ikke være eksponert for smitte, gleden ved å hoppe av eller redusere tempoet i marsvin-hjulet!

I prosessen har mange fristilte oppdaget at de kan opprettholde en grei livsstil ved å ta sporadiske jobber – GIG-jobber i for eksempel delingsøkonomien. Eksempler på slike jobber kan være «last mile» levering for Bring, Foodora eller Uber, leie ut ledige rom, hus eller hytte via Airbnb, leie ut bilen via Getaround (tidligere nabobil.no), eller kjøre for Uber.

Den gode nyheten er at GIG jobber, som lenge har vært ansett som negativt av arbeidstakerorganisasjoner, er i dag mer regulert enn den var i de tidlige fasene av delingsøkonomien.

Nye EU regler vokser frem for å hjelpe GIG-arbeidere som mottar arbeidsoppdrag fra en app eller plattform. Når to kriterier – appen definerer lønnsnivået og arbeidstiden – er oppfylt, blir appen eller plattformen definert som en arbeidsgiver for dem som utfører arbeidet. Som GIG-ansatt har man ved dette rett på minimums lønn, betalt ferie, pensjon, og arbeidsledighets og sykelønnstrygd.

For mange er denne friheten, denne fleksibiliteten og tryggheten, attraktivt som fulltidsjobbb eller suplement.

En typisk Airbnb-vert tjener i underkant av 10.000 kroner i måneden og en Foodora ansatt rundt 100 kroner timen pluss eventuelle tipp. I Norge opplyser Foodora at lønnen er 200kr timen. Antall Airbnb leiligheter som tilbys og antall Foodora-syklister i Oslo tyder på at dette er attraktive alternativer.

Resultatet av flere åpninger og stenginger av BEACH-sektoren er at 10.000-ener av BEACH-ansatte enten har forlatt sektoren til fordel for andre sektorer eller de har oppdaget alternative inntektsmuligheter gjennom GIG-jobber i delingsøkonomien.

Ansatte som tidligere jobbet i BEACH-sektoren med for eksempel kunst og kultur, festivaler, restauranter, barer, flyselskaper, eller hoteller, kan være tapt for godt.

Hva er lærdommen?

Humankapitalen – arbeidskraftens kunnskaper og ferdigheter – er bedriftenes viktigste ressurs. Hotellene ønsker seg kokker, rengjørere, servitører, og resepsjonister som kan hotellfaget – som er å skape gode opplevelser for gjestene. Bar- og restauranteiere ønsker seg bartenderne og servitører som ikke bare kan mikse drinker eller servere mat, men også underholde gjestene og skape god stemning.

Flyselskapene og cruiseskipene krever i tillegg til serviceinnstilling at ansatte – piloter, offiserer, stewards og betjening – er sertifisert og trent for å skape trygge opplevelser. Alt dette er kunnskaper og ferdigheter som arbeidsgiverne kvittet seg med under pandemien! Da oppstår kaoset.

Omveltningen i BEACH-sektoren handler derfor ikke så mye om tap av realkapital og aksjonærverdier (som for eksempel at SAS kan gå konkurs), men om flukten av humankapital – kunnskap og ferdigheter – til andre sektorer. Kaoset i sektoren viser at når vi kan leve normalt igjen – når alle er trygge fordi alle er trygge – fikk etterspørselen etter reiseopplevelser en rekyl.

Lærdommen er at uten den rette humankapitalen i antall og kompetanse, er selv den mest etterspurte BEACH-aktøren fortapt. Arbeidsgiverne mangler arbeidskraft og må ansette og trene opp helt nye medarbeidere – noe som tar tid.

Håpet for mange er en kald og våt sommer hvor kundene holder seg hjemme.