Sidan i sommar har det vore krav om at fleire opplysningar enn tidlegare skal inn i alle nye arbeidsavtalar. Avtalane skal også vere på plass tidlegare enn før. Endringane skal bidra til tydelegare og meir føreseielege arbeidsvilkår.
– Grunn til å tru at ein god del verksemder ikkje har fått det med seg dei nye krava
– Basert på samtalar med dei som kontaktar Arbeidstilsynets svarteneste, har vi grunn til å tru at ein god del verksemder ikkje har fått det med seg dei nye krava, og dermed inngår mangelfulle arbeidsavtalar med nytilsette, seier Vigleik M. Aas i Arbeidstilsynets svarteneste.
Lovpålagd informasjon
– Mange som kontaktar oss, er ikkje klare over at arbeidsavtalane deira manglar lovpålagd informasjon, men det finn vi fort ut når vi snakkar med dei.
Ved tilsyn er manglar ved arbeidsavtalar noko av det Arbeidstilsynet gir flest pålegg for.
– Manglande eller mangelfulle arbeidsavtalar i 43 prosent av tilsyna
– Her skortar det dessverre på kunnskap hos mange. Ikkje berre om dei nye krava som kom i sommar, men også generelt om krava til innhaldet i arbeidsavtalar, fortel seksjonsleiar Cathrine Prahl Reusch ved nasjonal seksjon arbeidslivskriminalitet i Arbeidstilsynet.
– Dette er eitt av kontrollpunkta vi avdekkjer flest brot på når vi gjer tilsyn med arbeidsvilkåra i verksemdene. Her finn vi manglande eller mangelfulle arbeidsavtalar i 43 prosent av tilsyna.
Seksjonsleiar Cathrine Prahl Reusch ved nasjonal seksjon arbeidslivskriminalitet i Arbeidstilsynet. FOTO: Ole Ekker/Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet kan gi overtredingsgebyr ved manglande arbeidsavtale og i tilfelle der arbeidsavtalen er veldig mangelfull.
– Arbeidsavtalen er viktig fordi den utgjer sjølve fundamentet i arbeidsforholdet. Avtalen regulerer når og kvar arbeidstakaren skal jobbe og kor mykje arbeidstakaren skal tene, seier Prahl Reusch.
Dette må arbeidsgivar opplyse om
Kravet om å ha med fleire opplysningar enn før, gjeld for alle arbeidsavtalar som er inngått sidan 1. juli 2024. Det er ikkje krav om at avtalar som er inngått før den tid, skal oppdaterast. Dersom arbeidstakar likevel ber om å få inn nye opplysningar i den eksisterande arbeidsavtalen, skal arbeidsgivar gjere det.
Dette er nokre av opplysningane som skal inn i arbeidsavtalar frå 1. juli, i tillegg til krava som var der frå før:
Arbeidsavtalen må opplyse om
- arbeidstakaren fritt kan bestemme arbeidsstaden sin
- lengda på eventuell prøvetid ved når tilsettinga ikkje er fast, men tidsavgrensa
- framgangsmåten ved oppseiing
- kva som inngår i lønna
- stillinga har varierande eller periodevis arbeidstid
- ordningar for vaktendringar og overtid
- identiteten til innleigaren, dersom arbeidstakaren blir leigd ut
- eventuell rett til kompetanseheving
- ytingar til sosial tryggleik som arbeidsgivaren betaler for
Maks sju dagar etter oppstart
Frå 1. juli skal skriftlege arbeidsavtalar vere på plass seinast sju dagar etter første arbeidsdag dersom arbeidsforholdet varer i meir enn éin månad.
Dersom det er mogleg å få arbeidsavtalen klar tidlegare, skal arbeidsgivar sørge for det.
Tidlegare har fristen for arbeidsavtalen vore éin månad etter første arbeidsdag.
Kva kan Arbeidstilsynet gjere?
Arbeidstilsynet kan rettleie både arbeidsgivarar og arbeidstakarar om kva krav som må vere oppfylt for at ein arbeidsavtale skal vere gyldig.
Dersom desse krava ikkje er oppfylte, kan Arbeidstilsynet gi pålegg om at det må utformast ein arbeidsavtale i tråd med lovkrava.
Privatrettslege forhold i ein arbeidsavtale fell normalt utanfor Arbeidstilsynet sitt myndigheitsområde. At eit forhold er privatrettsleg, betyr i denne samanhengen at det er ei sak mellom arbeidsgivar og arbeidstakar, og at ei eventuell tvist må avgjerast i dei ordinære domstolane.
Arbeidstilsynet kan med andre ord ikkje bistå med tolking av innhaldet i avtalen eller vurdere vilkåra i ein spesifikk arbeidsavtale.
Dersom du treng hjelp til å vurdere det konkrete innhaldet i arbeidsavtalen, må du søkje hjelp frå ei fagforeining eller ein advokat.