Kommersiell tillit avgjør for «store VIPS» og DNB & Sbanken

Erfaring og god forskning viser at jo tettere konsentrasjon og monopoldannelser hos leverandører, jo mindre konkurranse og jo høyere priser til kundene. Derfor har vi overvåkningsorganer og lovverk til å sikre oss rimelighet, selv når det i prinsippet kun er en utbyder på kjappe pengeoverføringer.

Kommersiell tillit

Prisen DNB  må betale både for «Store VIPS» og fusjonen med SBanken, er risikoen for reduksjon av det jeg kaller «Kommersiell Tillit». At kunder sier nei takk og går over til konkurrenten, vil gi banken et tap på sin profil. Om konsekvensene for kundene blir dyrere priser og dårligere service, er konsekvensene for banken tap av kommersiell tillit. Det er verre, for tap av tillit stikker dypere. For tillit til at man som kunde blir behandlet fair økonomisk sett, ligger bak valg av bank og transaksjonsform.

Det er forbrukeren som må betale

Sbank-kundene har allerede reagert over å skulle flyttes fra den nære, servicemindede banken til «robot-banken» DNB. Fondsproblematikken har lite med årsaken til kundeflukten å gjøre. For kundene i «robot-banken» er det heldigvis et drøss med alternativer.

Situasjonen i det lukrative transaksjonsmarked

Mange kunder er ikke opptatt av hvem som ligger bak VIPS. Her vil det komme internasjonale konkurrenter på markedet, som bør møtes med velvilje av norske myndigheter for å sikre balanse i kundenes frie valg. Pris på transen kommer til å avgjøre. DNB kommer til å tjene mange penger på VIPS, og enda flere om vi unngår å se grådigheten ta overhånd i form at alle mulige u-gjennomsiktige spesialkrav i forskjellige former for transaksjoner.