Norge leder i digitaliseringsamarbeid av offentlige tjenester: – Det er noen røde flagg

– Digitalt utenforskap skaper klasseskiller og påvirker deg ofte også utenfor de digitale arenaene. Det er derfor viktig at vi jobber systematisk for å bygge ned digitalt utenforskap – i alle aldersgrupper, sier direktør Steffen Sutorius i Digitaliseringsdirektoratet til Rambøll.

IT i praksis er en undersøkelse som sendes årlig ut til digitaliseringsansvarlige i alle statlige virksomheter og kommuner, for å ta for seg status av digitalisering i offentlig sektor.

67 prosent har besvart undersøkelsen, og den gir dermed et godt bilde av nåsituasjonen. I tillegg intervjues et representativt utvalg på 1000 innbyggere om kompetanse og erfaringer med bruk av digitale tjenester fra det offentlige, melder Rambøll.

1 av 10 nordmenn digitalt sårbare

– De fleste voksne personer her i landet, hele 9 av 10, vurder sine egne digitale ferdigheter som middels gode eller bedre. Det betyr at vi har en befolkning som absolutt skal være i stand til å bruke digitale tjenester der det er naturlig. De fleste svarer også at de har preferanser for digital kommunikasjon i møtet med det offentlige, sier Rambøll.

– 1 av 10 skårer likevel seg selv lavt, og disse har noen trekk til felles. De er overrepresentert blant de med høy alder og lav inntekt.

Ifølge Ramsøll viser det seg i undersøkelsen at det er en sammenheng mellom det å stå utenfor arbeidslivet og samtidig ha lave digitale ferdigheter. Blant disse 10 prosentene sårbare er det langt færre som foretrekker digital kommunikasjon.

Flere enn i resten av befolkningen opplever offentlige digitale tjenester som vanskelige å bruke, lite brukertilpassede og språket som vanskelig.

Verdien av samarbeid 

Den nasjonale digitaliseringsstrategien har en overordnet målsetting om samarbeid på tvers for å skape sammenhengende tjenester som igjen løser brukernes behov – uavhengig av hvem som leverer tjenesten, skriver Rambøll.

De forteller at IT i praksis 2022 viser at færre i stat og kommune oppgir at de samarbeider om å utvikle brukerrettede digitale tjenester. Selv om bruken av digitale fellestjenester, som Altinn og ID-porten er høy, synker virksomhetenes og kommunes opplevde nytte av disse.

– Fremtidens digitale tjenester bør ta utgangspunkt i brukernes behov og tilbys brukerne i den situasjonen de befinner seg i. Her har Norge vært verdensledende i alle år, så dette er en veldig oppsiktsvekkende utvikling, sier Lars van Marion, leder for avdeling for Digitalisering og forvaltningsutvikling i Rambøll Management Consulting.

– Vi fra det private næringslivet må være mer ydmyke når det gjelder hva det offentlige faktisk etterspør og det offentlige må være mer åpne for løsninger som allerede eksisterer og hva private sektor faktisk kan tilby, sier Øyvind Husby i IKT-Norge

Digitalisering ikke på bærekraftsagendaen 

Rambøll skriver at digitalisering vil kunne bidra til å løse mange av samfunnets bærekraftsmål. Et datadrevet samfunn og offentlig sektor vil kunne justere energibruk og klimaavtrykk i produksjon av varer og tjenester.

– Bærekraft er heller ikke bare klima – det handler også om å bygge solide, transparente og rettferdige samfunn. Innen dette området leverer allerede offentlig sektor en rekke digitale tjenester og løsninger, sier de.

Kun 1 av 3 opplever selv at det er en sammenheng mellom digitalisering og bærekraft. Det er enda færre som svarer at virksomheten har kompetansen som trengs til å bruke teknologi og digitalisering som et svar på bærekraftsutfordringene, forklarer Rambøll.

– Vi lykkes ikke med å nå bærekraftsmålene uten teknologi og digitale løsninger. Vi må ro fortere og i samme takt, sier Øyvind Husby i IKT-Norge avslutningsvis.