4 av 5 medarbeidere i Jussbuss sin fengselsgruppe. F.v. Martine Skog Skulstad, Hardeep Singh Bains, Maria Jacobsen og Ida Helland Iversen.
4 av 5 medarbeidere i Jussbuss sin fengselsgruppe. F.v. Martine Skog Skulstad, Hardeep Singh Bains, Maria Jacobsen og Ida Helland Iversen.

Livsviktig hjelpelinje for innsatte

Innsatte har behov for en fortrolig stemme å snakke med. Ida Helland Iversen ved Jussbuss deler hvordan norske innsatte ofte står alene i møtet med sine innerste tanker og følelser. Hun hilser hjelpelinjen velkommen, men understreker behovet for absolutt konfidensialitet.

Kriminalomsorgen har i samarbeid med Kirkens SOS lansert en døgnåpen krisetelefon for fengselsinnsatte for å forebygge selvmord og støtte de psykisk sårbare.

I et intervju med Kundeserviceavisen forteller Iversen hvorfor en slik hjelpelinje er sårt trengt.

Skjevt maktforhold

Basert Jussbuss sine erfaringer var ikke de eksisterende tilbudene tilstrekkelig for å gi innsatte den hjelpen de trenger.

Jussbuss mottar ofte telefonsamtaler fra individer som trenger å snakke om hendelser eller følelser de føler at de ikke kan dele med andre.

Den samme betjenten du betror dine innerste tanker til også kan låse deg inne på cella i flere timer

For mange i fengselet blir betjentene den nærmeste samtalepartneren, men ikke alle er komfortable med det.

– Misforstå meg riktig, det finnes mange dyktige betjenter der ute som gjør jobben sin så godt de kan. Problemet er imidlertid at maktforholdet blir skjevt, når den samme betjenten du betror dine innerste tanker til også kan låse deg inne på cella i flere timer etterpå, forteller Iversen.

Ønsker å betro tankene sine konfidensielt

Ida Helland Iversen er student ved UiO og jobber i Jussbuss.

For et par uker siden fikk Iversen en henvendelse fra en innsatt som fortalte om et liv preget av rus, barnevern og kriminalitet.

– Han fortalte at han hadde snakket med en betjent om dette tidligere, men at han følte seg sviktet da betjenten like etterpå hadde varslet fengselet om mulighet for selvmord.

Selv om den ansatte handlet i god tro, ønsker ikke den innsatte lenger å dele sine følelser med betjeningen.

– Den innsatte følte at han ikke kunne betro sine innerste følelser, som han selv sa er vanskelige og til tider mørke, uten at det ble varslet videre. Han ringte derfor til meg, i håp om at han kunne betro tankene sine konfidensielt, forteller Iversen.

Begrensninger i norske fengsler

– Siden vi i Jussbuss er jusstudenter, henviser vi ofte til andre instanser som forhåpentligvis kan hjelpe våre klienter bedre dersom vi ikke strekker til, deler Iversen.

Hun har ved flere anledninger henvist innsatte til Mental Helse Norge, som har en gratis og døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med.

For å bruke telefonlinjen måtte man, i en periode, taste “1” eller lignende i menyen for å slippe gjennom.

– I flere fengsel på Østlandet var det ikke mulig å taste fra fengselets telefoner, og de innsatte fikk derfor ikke kontaktet Mental Helse Norge.

De innsatte fikk ikke kontaktet Mental Helse Norge

Det er bare et av flere eksempler som demonstrerer begrensninger i norske fengsler som de utenfor murene ikke alltid er klar over.

Avverge flere selvmord bak murene

En hjelpelinje for innsatte kan være et fint tilbud for mange som har behov for noen å snakke med.

I beste fall kan tjenesten bidra til å avverge flere selvmord bak murene.

– Et viktig premiss for at tjenesten skal fungere er at man kan være helt anonym. I tillegg må hjelpelinjen være unntatt fra telefonkontrollen kriminalomsorgen kan føre med de innsatte, utdyper Iversen.

Hjelpelinjen vil ikke fungere etter sin intensjon dersom det er en mulighet for at noen avlytter samtalen.

Hjelpelinje for innsatte

– Hjelpelinjen er et fint prøveprosjekt, og region øst skal ha all ros for å opprette en tjeneste som forhåpentligvis vil bøte på dagens alvorlige situasjon for innsatte i norske fengsler, sier Iversen.

Avslutningsvis ønsker Jussbuss å bemerke at kontakt via skjerm og elektroniske tjenester ikke kan erstatte fysisk kontakt med andre mennesker.

– På sikt må de innsatte ha mulighet til å ha meningsfull kontakt med andre mennesker, forteller Iversen.