«Teknostress» — hva innebærer dette?

Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) ser at bruk av digitale plattformer, digitale kommunikasjonsformer og sosiale medier har endret måten vi utfører og organiserer arbeidet vårt på.

Dette er på både godt og vondt.

– Det er et dilemma at noe som i bunn og grunn skal hjelpe til en mer effektiv hverdag, for mange kan oppleves som en ekstra belastning, sier Anna Mette Fuglseth, professor ved Norges handelshøyskole, i en sak til Forskning.no.

Stadig ny kunnskap

Med den økte digitaliseringen kan også nye jobber vokse frem, mens noen kan bli erstattet.

– En ulempe med dette er at det kan føre til såkalt «teknostress», hvor arbeidstakerne må tilegne seg ny og kompleks kunnskap hele tiden. Når stadig flere av rutineoppgavene blir automatisert, vil en voksende andel oppgaver kreve høy teknisk kompetanse, sier Marius Søberg, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.

Dette kan føre til press og mental belastning om å måtte jobbe raskere, mer effektivt og gi et større press på å måtte prestere.

Samtidig mener Søberg at en fordel med disse økte kompetansekravene er at bedriften må investere i mer opplæring av ansatte, som kan gjøre til flere blir attraktive i arbeidsmarkedet — og vil strekke seg langt for å beholde kompetansen.

– For hver krone man investerer i opplæring, sparer man to kroner i stress og ineffektiv bruk, mener Øystein Sørebø. Han er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, og forsket sammen med Fuglseth på teknostress.

Han mener at mange ledere ikke har nok fokus på stressfaktoren blant ansatte rundt ny teknologi.

– En jobbtrussel 

Forskning.no forteller at teknologien også kan bli en jobbtrussel, fordi andre og dyktigere ansatte kan ta over.

– De ansatte føler gjerne at det oppstår et press fra omgivelsene som overstiger deres kompetanse. Om du ikke har en mestringsfølelse, kan du bli usikker på din egen jobbsikkerhet. Noen tenker at de blir utkonkurrert fordi de ikke greier å henge med teknologisk, sier professor Fuglseth.

De negative følelsene mener også STAMI kan svekke tilhørigheten til organisasjonen, gi lavere tilfredshet og i verste fall øke risiko for utbrenthet og mobbing. De mener at man ofte undervurderer utfordringer rundt tilpasning tilknyttet innføring av ny teknologi.

Dette er også noe Arbeidstilsynet ser, spesielt med tanke på økte sprik i lønnsnivå mellom høy- og lavkompetanseyrker.

– En slik todeling er i ferd med å skje. Arbeidstakere uten høyere kompetanse har over tid fått det vanskeligere i arbeidsmarkedet, og underliggende utviklingstrekk antyder at denne tendensen vil forsterke seg, dersom utviklingen ikke bremses, sier seksjonsleder Søberg.

Tilgjengelighet 24/7 på godt og vondt

Stress som følge av nye programvarer, maskiner som ikke fungerer eller utstyr som ikke gjør som det skal kan også hindre arbeidstakere i å utføre arbeidet sitt.

Økt digitalisering gjør det på ene siden lettere å være tilgjengelig til alle døgnets tider, men det kan på den andre siden gjøre det vanskeligere å takle balansen mellom jobb og privat.

Det kan føre til større krav om å være tilgjengelig på fritiden.

– Vi bruker nettbrett, mobiltelefon og PC når vi er på jobb. Det kommer konstant e-poster og andre henvendelser. Det oppleves grenseløst, og kan oppfattes som en invasjon av privatlivet når du egentlig er hjemme og skal slappe av, sier Sørebø.

– Ledere bør gi de ansatte klare signaler om forventninger til teknologibruk, spesielt gjelder dette bruk og tilgjengelighet utenfor arbeidstid og arbeidsplass, og ikke minst i forbindelse med ferier. Klare retningslinjer kan være viktige stressforebyggende tiltak, legger han til avslutningsvis.