– Vi må ikke løpe fra folk

– Jeg mener at flere som digitaliserer tjenestene sine bør spørre seg om de skyver analoge kunder/brukere fra seg. Det gjelder ikke minst det offentlige, som digitaliserer i en voldsom fart, uten å tenke på hvordan analoge brukere skal få tilgang til tjenestene. Banker leverer jo offentlige tjenester som alle er avhengige av, så det er jo særlig viktig. Men også andre bør gjøre denne øvelsen, sier Nergård.

Hun forteller at digitalt utenforskap er noe mange er utsatt for – av ulike årsaker.

Som samfunn må vi jobbe for at vi ikke løper fra alle 

Noen har ikke teknisk utstyr, er usikre, eller har fysiske eller psykiske utfordringer som gjør at de ikke kan være digitale. Noen er delvis digitale, men ikke nok til å gjøre vanskeligere digitale prosesser som for eksempel behandle søknadsskjema.

– Andre har kulturelle og språklige utfordringer med hensyn å benytte de digitale løsningene vi har i Norge, og noen, særlig unge, har ikke kjennskap til hvordan de byråkratiske forholdene fungerer, sier Nergård.

– Den største gruppen er kanskje «de eldre» som enten ikke har vært digitale eller som blir ikke-digitale sakte, men sikkert. Som samfunn må vi jobbe for at vi ikke løper fra alle disse.

Muligheter rundt normer

Nergård mener at det er viktig å jobbe for digital inkludering, for alle som ønsker det og at de som har potensiale får hjelp til å komme dit.

– Alle skal uansett være inkludert i samfunnet. Derfor må tjenester som digitaliseres også ha en analog versjon i en eller annen form, sier Nergård til Kundeserviceavisen.

– Bankene har som eneste næring i Norge erkjent offentlig at ikke alle er, kan eller vil bli, eller ikke minst; vil forbli digitale.

Dersom du ønsker det kan du til og med velge å la noen andre representere deg digitalt

I blogginnlegget forteller Nergård videre at bankene da har blitt enige i en bransjenorm som alle bankene har sluttet seg til, som klart og tydelig sier at banken skal ha de viktigste tjenestene analogt tilgjengelig for kundene.

– Dette kan skje for eksempel ved å ha filialer, brevgiro eller telefontjenester som kundene kan benytte, forteller Nergård.

– Dersom du ønsker det kan du til og med velge å la noen andre representere deg digitalt, for eksempel til å betale regninger fra nettbanken. Da må du opprette en disposisjonsfullmakt eller fremtidsfullmakt for noen som kan hjelpe, eller opprette verge ved hjelp av Statsforvalteren.

Inkludert hele livet

– Den kjedelige sannheten er at den som ikke kan benytte BankID selv, uansett årsak, verken kan få eller får lov til å fortsette å ha BankID. Det er bestemt av EU. Det er kun den som eier BankIDen som har lov til å bruke den, forteller Nergård.

– Akkurat som andre legitimasjoner og underskrifter er det viktig for hele samfunnet at det er riktig person som bruker riktig legitimasjon eller skriver under.

Vi har nok av triste saker der folk har blitt svindlet av sine nærmeste

Det å gi seg ut for å være en annen ved å brukes andres legitimasjon er ulovlig. Det er altså ulovlig å hjelpe noen i nettbank eller på andre portaler ved å bruke den andres BankID.

– Vi skjønner at det kan virke strengt og tungvint, men sånn er det, og av gode grunner! Vi har nok av triste saker der folk har blitt svindlet av sine nærmeste, sier Nergård.

–  Det er i midlertidig det aller viktigste å tenke på at alle skal være inkludert i samfunnet hele livet  – uansett om vi er digitale eller ikke, legger hun til avslutningsvis.