Tor-Morten Grønli.
Tor-Morten Grønli.

– Uten KI-kompetanse blir vi irrelevante

– Investering i KI-kompetanse er helt nødvendig å ta seg råd til, ikke en luksus, sier professor Tor-Morten Grønli ved Kristiania.

Både NHO og NITO rapporterer om manglede kompetanse på IKT og KI.

– Ikke bli sittende på gjerdet

I NHOs Kompetansebarometer 2023, melder 36 prosent av NHOs medlemsbedrifter om økt behov for IKT-kompetanse, og jo flere ansatte desto større er det udekte behovet.

Undersøkelsen peker spesielt på kunstig intelligens (KI) og digital sikkerhet som områder hvor gapet mellom nåværende kompetanse og fremtidens behov er størst.

Risikere å bli irrelevante i en digitalisert hverdag

Tor-Morten Grønli er professor og dekan ved Avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi ved Kristiania. Han sier arbeidslivet må ta utviklingen av kunstig intelligens på alvor, og ikke bli sittende på gjerdet.

–  Det er viktig å investere i KI-kompetanse nå av flere grunner. For det første skjer fremskritt innen KI og annen teknologi i et raskt tempo. Det å vente betyr ikke bare å miste konkurransefortrinn, men også å risikere å bli irrelevante i en digitalisert hverdag som i stadig større grad er drevet av disse teknologiene, sier han.

KI – en forutsetning for innovasjon

Professoren peker også på at investering i KI-kompetanse kan være en forutsetning for innovasjon.

–  KI tilbyr muligheter for å løse gamle problemer på nye måter, skape nye tjenester og produkter, og transformere hele sektorer. Det gir muligheter til å forbedre offentlige tjenester og bidra til å løse noen av våre største globale utfordringer, fra klimaendringer til helse- og omsorg. Veien fremover er derfor å styrke norsk arbeidsliv med nødvendig KI-kompetanse, sier han.

Investering i KI-kompetanse er en nødvendighet – ikke en luksus

Grønli sier at det er en stor utfordring at mange i næringslivet ikke bare mangler kompetanse om KI, men også mangler innsikt i hva det betyr å tilegne seg slik kunnskap.

NHO peker på at bare 18 prosent av virksomhetene har implementert KI i sitt arbeid. Grunnen er at en stor andel ikke vet hva eller hvordan dette skal skje.

–  Mangel på denne type kompetanse kan føre til at norske bedrifter ikke bare taper konkurransefortrinn, men også risikerer å bli fullstendig utdaterte i en stadig mer digitalisert global økonomi. Investering i KI-kompetanse er en nødvendighet – ikke en luksus, sier han.

– Vi mangler kunnskap

Også NITO – Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon syns også undervisningsektoren forteller om manglende opplæring i KI.

– Det vi ser er at det er et stort behov for mer bevissthet og kunnskap om KI og algoritmer i undervisningssektoren. Skoler bør tilby opplæring og informasjon om hvordan KI kan brukes i undervisningen, og hvordan man kan unngå mulige negative effekter. Svarene fra lærere viser en overveiende mangel på systematisk bruk og opplæring i KI, sier NITOs president Trond Markussen.

NITO-president Trond Markussen. FOTO: BJARNE KROGSTAD

Markussen mener at manglende kunnskap om kunstig intelligens skader norsk arbeidsliv. Dette er bakgrunnen for at fagforeningene NITO, Negotia og Finansforbundet nå går sammen om et kompetanseløft på dette området, i samarbeid med Digital Norway.

Håndbok for AI i 2024

– En stor utfordring er at utviklingen skjer fort. Vi er nødt til å ligge i forkant og henge med på det som skjer. Det er våre lærere og undervisere som skal sørge for at våre barn og unge voksne får den kunnskapen som trengs. KI i skolen er ikke noe som bør lempes over på de ansatte uten noen form for oppfølging og rammer, sier han.

Dette svarer lærerne:

Om bruken av KI og algoritmer:

  • Flere av lærerne i undersøkelsen rapporterer at KI og algoritmer ikke brukes systematisk i systemer på arbeidsplassen.
  • Noen lærere nevner at elever bruker verktøy som ChatGPT, men at dette ikke er en del av en organisert strategi fra skolens side.

Opplæring og informasjon om KI:

  • De fleste av lærerne har ikke mottatt opplæring eller informasjon om hvordan KI og algoritmer fungerer, eller hvordan dette påvirker dem som ansatte i skolen.
  • Noen lærere har deltatt på kurs eller i diskusjoner om KI, men de fleste føler seg ikke tilstrekkelig informert om emnet.

Generelle tanker om KI:

  • Flere lærere oppfatter KI som noe som er på vei inn i skolen, men de er usikre på hvordan dette vil påvirke dem og deres arbeidsoppgaver.
  • Det er et betydelig behov for mer informasjon og opplæring i KI for lærere, slik at de kan forstå hvordan det kan brukes effektivt og ansvarlig i skolen.