40 prosent av dem som har varslet om kritikkverdige forhold, opplevde at ingenting skjedde.

Tallene er hentet fra rapporten Ytringsfrihetens status i arbeidslivet gjennomført av Fafo i 2022.

NITO har over 100.000 ingeniører og teknologer som medlemmer og opplever en økning av henvendelser som handler om varsling og reaksjoner rundt dette.

Hvem er du lojal mot?

Lojalitetsplikten i et arbeidsforhold er en plikt for arbeidstaker til å opptre lojalt og i tråd med arbeidsgivers interesse.

Måten du opptrer og uttaler deg i forbindelse med en varslingssak kan ha stor betydning for omdømme til arbeidsgiver.

Tidligere NITO-advokat Steinar Andersen har et særlig ansvar for juridisk rådgivning som gjelder konflikter og arbeidsmiljø.

– Det er viktig å veie de ulike interessene i saken mot hverandre på en forsvarlig måte, sier Andersen.

– Det å ytre seg offentlig kan være komplisert og få store konsekvenser. Hvis noen har gjort noe feil for eksempel på et sykehus, kan konsekvensene bli voldsomme. Jobber du med å endre rutiner for å sikre pasientsikkerhet og ser at arbeidsgiver neglisjerer tiltakene, er man nødt til å varsle. Da handler det om hvem du er lojal mot, sier Andersen.

Det er viktig å veie de ulike interessene i saken mot hverandre på en forsvarlig måte

– Husk at hvis du uttaler deg offentlig i media, er avisenes mål ofte å få leserne til å klikke på saken, mens du selv har en lojalitetsplikt. Vær oppmerksom på at du risikerer at saken blir forsterket gjennom medias vinkling.

Råd

1.    Varsle internt og dokumenter det
2.    Varsle eksternt hvis virksomheten ikke tar tak
3.    Husk lojalitetsplikten – ikke glem virksomhetens omdømme
4.    Medieoppslag forsterker saken – vær obs på at du mister kontroll på vinkling
5.    Få råd av advokater om hvordan du bør gå fram

Det kan være ulovlig å tie

– Hvis du opplever kritikkverdige forhold på jobben er det som utgangspunkt ryddig å varsle internt først og dokumentere det. Da gir du arbeidsgiver mulighet til å iverksette nødvendige tiltak. Det har man vanligvis anledning til, før det eventuelt blir nødvendig å ta skrittet videre, sier Andersen.

Det er stor forskjell på hver enkelt sak og hvor grensene går må alltid vurderes konkret.

– Men om det gjelder utslipp av giftige stoffer i en fjord som har stor skadeeffekt, eller det handler om et dårlig arbeidsmiljø forårsaket av destruktiv ledelse, vil man ha en plikt til å handle slik det følger av arbeidsmiljøloven, forklarer han.

– Hvis du varsler internt og arbeidsgiveren ikke gjør noe, må du varsle eksternt. Det kan for eksempel være aktuelt å gå til Arbeidstilsynet.

Han minner også på at den det blir varslet mot også har rettigheter.

– Man kan ikke ta alt for god fisk og det kan være en lang vei fram for å finne ut av hva som faktisk har skjedd, og om det eventuelt har skjedd lovbrudd, forklarer Andersen.

Noen forskjeller mellom privat og offentlig sektor

De ansatte og lederen på den enkelte arbeidsplass setter kulturen for hva som er akseptabelt.

Likevel ser Andersen noen generelle forskjeller mellom privat og offentlig sektor.

– Det kan virke som at økonomiske hensyn gjør at man i større grad bryter og tøyer regelverket i privat sektor enn i offentlig sektor. Jeg har et generelt inntrykk av at man gjennomgående er raskere på løsning i privat sektor og at det kan handle om økonomi, sier Andersen.

– I offentlig sektor ser man i større grad langvarige konflikter, som får virke i lengre tid før de blir tatt tak i. Fordi det kan være flere og andre interesser som står mot hverandre i det offentlige, kan det være vanskeligere å løse problemene.

Du er i utgangspunktet anonym

Mange frykter konsekvensene som kan komme av å si fra om kritikkverdige forhold.

– I utgangspunktet gjelder anonymitet så langt det går. Men noen ganger klarer man ikke å ivareta det, hvis det er små forhold slik at det blir synlig hvem som har sagt fra ut fra hva saken handler om.

Andersen understreker viktigheten av at alle virksomheter har gode rutiner når det gjelder varsling og sørger for at alle ansatte er kjent med dem.